Jeg forsvarer alltid retten til å ytre seg, men den retten har også i seg et personlig ansvar

SLEMT: Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædal da de fortalte at de skal ha barn. Gleden ble ødelagt av nettroll. Foto: PRIVAT

SLEMT: Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædal da de fortalte at de skal ha barn. Gleden ble ødelagt av nettroll. Foto: PRIVAT

Av
DEL

SIGNERTYtringsfriheten er definitivt verdt å kjempe for. Den er en bærebjelke i demokratiet vårt, og en selvfølgelighet i et moderne samfunn. Men den må også virke forpliktende. Det må være et sett med regler som ikke bare omfatter lovverket – men som i samme slengen berører et så viktig ord som «anstendighet».

Det er her sånne som meg kommer inn i bildet. Som ansvarlig redaktør i HA er det, som tittelen forklarer, min jobb og min plikt å røkte samfunnsdebatten i lokalavisa. Det er stort sett uproblematisk. Det som sendes av samfunnsdebatt til HA er i hovedsak tilforlatelig og innenfor det anstendige. I løpet av de ni årene jeg har hatt denne jobben kan jeg telle på fingrene på to hender hvor mange ganger et innlegg er blitt refusert eller ha måttet bli gjenstand for kraftfull redigering.

Det går tydeligvis en grense for hva som sendes som et manuskript til en avis, og hva folk kan finne på å lire av seg i kommentarfeltene i sosiale medier. Jeg vet at dette er et tema jeg har berørt flere ganger tidligere, men det er vel verdt å påpeke igjen og igjen.

Mulighetene til å ytre seg er verdifull. Også i kommentarfeltene. Å kunne delta i en direkte debatt her og nå er viktig, og det finnes mange eksempler på gode nettdebatter. Ikke minst her i Halden. Jeg vil alltid forsvare retten til å ytre seg. Men jeg vil også alltid hevde at debatter skal foregå i anstendige former. Personangrep er utenfor denne grensen. I prinsippet bør nettdebattene ha en form som er tuftet på innholdet i Vær varsom-plakaten og i Redaktør plakaten.

Det betyr at på nettet er enhver som ytrer seg sin egen redaktør. Dessverre finnes det mange eksempler på at dette er et ansvar mange ikke evner å forvalte. Debatten forsøples, avspores og ødelegges av nettrollene. Det er synd og trist.

Hva kommer det av at en del personer bevisst sårer andre? Hvilken verdi ser mennesker som igjen og igjen lirer av seg nedsettende kommentarer om kjønn, rase, seksuell legning eller utfordrende meninger? Å skylle på ubetenksomhet er for lettvint, men er en mye brukt forklaring. Det samme gjelder det umiddelbare som ligger i muligheten til å respondere i kommentarfeltet der og da.

Jeg tror det er svært få mennesker som mangler magefølelsen på hvor grensen går for det anstendige. Også kalt folkeskikk. Men de få det gjelder er i stand til å ødelegge veldig mye for andre bak et tastatur. Metoo-kampanjen belyste i grunnen mye av det samme fenomenet. Det har hjulpet. Jeg ønsker meg den samme forbedringen i kommentarfeltene på Internett. Vi har fokus på nettmobbing blant barn og unge. Det blir ikke bedre av at voksne mennesker oppfører seg som de gjør.

Lan Marie Nguyen Berg er en profilert og uredd politiker for Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Gjennom flere år har hun vært utsatt for grove netthets. Det er selvsagt lov å være uenig med henne, men kommentarene har vippet langt over grensene for det anstendige.

Nå venter hun barn med mannen sin, Eivind Trædal. Det bekjentgjorde de på Facebook ledsaget av bildet du ser i min Signert-artikkel her. En skikkelig gladmelding. Norske aviser postet sakene de lagde om graviditeten i sosiale medier. Det var da levenet startet. «Herregud, formerer hun seg og? Stakkars Norge!» «Først klager de på at det er for mange mennesker på jorden, så lager de en til. «Hu r dum, potet klimaforandring er bd håper allah ikke lar hun beholde baby». Slikt skriver voksne folk.

Bare et par dager før skrev Frp-politiker og mangeårig medlem av Nobelkomiteen Inger Marie Ytterhorn (77) følgende kommentar på Facebook under nyheten om at Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (30) skal lede 17. maikomiteen i hovedstaden: «Litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17. mai-komiteen. Skulle tro at etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn, ville være bedre skikket til akkurat dette vervet?»

Jeg kommer alltid til å forsvare retten til å ytre seg. Men jeg kommer også alltid til å påpeke at denne retten også medfører et ansvar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags