– Når grisen blir et stort problem, så skyldes det kunnskapsløshet

MANGE: Villsvinene kan bli problematiske og mange dersom ledersugga skytes og flokken splittes. Da risikerer man mange nye griseflokker med "kunnskapsløse" dyr inntil de har en ny sugge som kan lære dem opp.

MANGE: Villsvinene kan bli problematiske og mange dersom ledersugga skytes og flokken splittes. Da risikerer man mange nye griseflokker med "kunnskapsløse" dyr inntil de har en ny sugge som kan lære dem opp. Foto:

Av
DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Meninger Villsvinet er på full fart inn i den norske faunaen, og i Østfold rapporteres det stadig om nye observasjoner.

Av mange grunneiere er villsvinet sett på som ett skadedyr og jegere med erfaring og ikke minst interesse for villsvinjakt vil ha mange fortrinn når fremtidige avtaler skal inngås – og jegere som turer feil frem vil raskt oppleve at avtaler om leie av jakt blir terminert.

Ett godt samarbeid mellom grunneier og jeger er med andre ord nødvendig og i denne, og noen blogger fremover kommer jeg til å fokusere litt på villsvin og hvordan jeg mener man bør forholde seg til dette.

De fleste jegere ønsker villsvinet velkommen tilbake i den norske faunaen – og de fleste grunneiere ønsker villsvinet god tur tilbake til Sverige.

Om du som jeger da turer frem og setter opp en åteplass for villsvin uten større forklaringer, så er risikoen stor for at du raskt får problemer med grunneier eller med naboene om du selv er grunneier.

Kun når grunneier har fått kompetanse til å vurdere situasjonen, kan du forvente at han ser at en åteplass er nødvendig for å drive en forsvarlig jakt på gris.

Dersom du leser ferdig denne bloggen, så tenker jeg du er litt bedre i stand til å ta denne praten med grunneieren.

Dessverre har mange hørt om såkalt «problemgris» – og oftest skyldes dette kunnskapsløse jegere eller grunneiere som skyter den første grisen de ser.

Griser lever i familiegrupper og hver gruppe har en ledersugge. I en etablert familiestruktur, så er grisen veldig sky og holder seg helst langt vekk fra folk. Ledersugga forvalter den kollektive læringen til familien og gjør det enklere for oss jegere å styre familien unna innmark. Skyter man bort en kulting (griseunge) på innmark – ja, så tar ikke sugga med seg familien sin dit på lang, lang tid igjen.

Ledersugga styrer også brunsten til de andre suggene og sørger for at de brunster synkront en gang i året (høsten).

Så hva skjer om man fjerner en sugge? Først og fremst så mister grisen mye kunnskap til hvor i naturen de skal finne mat. Dermed trekker de inn mot dyrket mark og hager og begynner å skape problemer.

Når ledersugga er borte, så kan også flokken slå sprekker og det dannes nye familiegrupper og antall gris multipliseres. Disse gruppene mangler erfaring til å finne mat i skogen og vil ha en adferd som i en vesentlig større grad går ut på å beite på innmark og i hager – og inntil det er reetablert en tydelig familiestruktur i gruppa, så vil det ikke ha samme preventive effekt å skyte gris på innmark.

Når ledersugga er borte, så brunster også årsgrisen allerede første høsten (normalt brunster de ikke før andre høsten) og man får «dårlige mødre» som søker til det enkleste matfatet.

Altså – store sugger er viktige og de skal ikke skytes (uansett hvor rart det høres ut) – heller ikke av elgjaktlaget eller andre. Jakt på sugge med unger er for øvrig forbudt da de er fredet ihht forskrift om jakt og fangst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags