– Hva vil Halden med arven etter Vidar Parmer?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På dagen den 4. juni, da Vidar Parmer ville ha fylt 95 år, ble han hedret med sin egen plass, «Vidar Parmers plass», ved siden av Frelsesarmeen.

Hvis han hadde stått der på sin 95 årsdag, ville han ha skuet ut over kulturkvartalet og Fredrikshalds Teater, som han i sin tid reddet fra å bli parkeringsplass.

Vidar Parmers plass vil fra nå av minne byen på hvilken rolle han har spilt for det historiske Halden, som vi alle er så stolte av. En medarbeider mintes ham med ordene «Han lærte byen å tenke historie».

Initiativet til å vie Vidar Parmer en egen plass i byrommet, ble tatt av ordfører Thor Edquist, for å hedre Parmers minne og hans arbeid for fremme av byens kulturhistorie.

Det er prisverdig og et svært godt tiltak som museet applauderer.

Han reddet ikke bare Fredrikshalds Teater fra å bli til en parkeringsplass, eller sjøbodene og andre historiske bygg fra å bli revet.

Parmer bidro i svært stor grad til å skape museet vi har i Halden i dag, Halden historiske Samlinger.

Kort oppsummert var Parmer fra 1955 forretningsfører for Haldens Minders museum, som fra året før hadde nye utstillingslokaler på Fredriksten.

Fra 1965 ble det opprettet en konservatorstilling (daglig leder) for de to museene Haldens Minder og Rød Herregård, og Parmer ble ansatt i den stillingen han kom til å inneha i 26 år.

Han var dermed den første heltidsansatte i museumsvesenet i Halden og den som bygget opp institusjonen.

Dette skulle gjøres med oversikt over samlingene, bygningsrestaurering, nye utstillinger og formidling, ved gradvis å utvide staben, øke museets ansvarsområde ved å knytte til seg nye samlinger og tematiske ansvarsområder og utvikle organisasjonen tilpasset dette.

Resultatet var en formidabel lokal konsolidering, museumsoppbygging og profesjonalisering som favnet stadig større helheter. Alt dette ble til Stiftelsen Halden historiske Samlinger, det lokale museet som i dag er en del av Østfoldmuseene.

Parallelt med kampen for bygningsvern og museumsoppbygning lokalt, arbeidet Parmer hele tiden for utvikling av museumsvesenet, også på regionalt og nasjonalt plan.

Da som nå, var man avhengig av forståelse for det kulturhistoriske feltet og tilstrekkelige ressurser.

Parmer jobbet med museumsutvikling, nettopp for å bedre vilkårene for museene og kulturminnevernet. Også han så viktigheten av museets kontinuerlige tilpasning til det samfunnet man var en del av.

Museet har de siste 10 årene profesjonalisert driften ytterligere gjennom konsolideringsprosessen med Østfoldmuseene.

Dette har kommet Halden historiske Samlinger til gode på mange måter. Her må spesielt nevnes løftet på samlingsforvaltningssiden. Siden 2018 og gjennom hele 2019 skal vi gjennomgå museets enorme samlinger.

Oversikt over samlingene er helt avgjørende for å kunne jobbe på en god og hensiktsmessig måte som museum. Samlingene, inkludert bygningene vi forvalter er grunnstammen i hva det vil si å drive museum.

Dette er også et arbeid som krever mye ressurser, men som ikke synes, før vi lager utstillinger eller har arrangementer. Østfoldmuseene har i 2019 tilført 4,5 årsverk til Halden historiske Samlinger i dette arbeidet.

Dette er ressurser tatt fra museene i Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Hvaler og Folkenborg, for at Haldens samlinger skal bli gjort tilgjengelig for publikum, og for at de skal oppbevares forsvarlig for ettertiden. HhS har ikke nok ressurser til å gjøre dette arbeidet med egen stab med dagens budsjett.

Videre har Staten bevilget 9 millioner kroner til istandsetting av Nye Veveri til nytt magasin.

Dit flyttes gjenstandene fra Øvre magasin.

Museet har blitt berømmet for dette prosjektet av Kulturrådet og Kulturdepartementet.

I tillegg til å forvalte samlingene på en forsvarlig måte, ivaretar vi et verneverdig bygg og vi benytter museets egne arealer, i stedet for å måtte gå ut på leiemarkedet.

Den sjenerøse bevilgningen fra Staten kommer også Halden til gode, blant annet gjennom at museet benytter lokale entreprenører til renoveringsarbeidene.

I tillegg øker museet satsingen på samlingsforvaltningsfeltet i Halden. Vi som jobber på museet, faglig fundert og etter etiske, nasjonale og internasjonale retningslinjer for forvaltning, håper dette arbeidet kan verdsettes og kan snakkes opp.

Det samme gjelder Fayegården som nytt bymuseum.

Bygget vil gi museet universelt utformede lokaler, gjøre oss lett tilgjengelig for besøkende, åpne museet for flere mennesker og være et tilskudd til byutviklingen.

Ved å gjøre Fayegården til bymuseum ivaretar vi en verneverdig bygning gjennom fornuftig bruk, vi formidler byggets historie og utvikling til flere enn bare noen «spesielt interesserte».

Uten Fayegården får museet svært begrensede muligheter til å formidle de store samlingene vi forvalter for fellesskapet. I tillegg til å være mer tilgjengelig for publikum, lage de gode opplevelsene og generere ny kunnskap om vår felles kulturarv, forvalter museet fredede og verneverdige bygninger og anlegg.

Forvaltningen av Rød Herregård, Berg Bygdetun, Fredrikshalds Teater, Kulissemagasinet og Nye Veveri gjør seg ikke selv og er ikke gratis på noen som helst måte.

Omlegging av enorme takflater, installasjon av nye alarmanlegg, installasjon av brannslukkingsanlegg som ikke skader det historiske interiøret, sikring av bygningsmasse, sikring av hagehistoriske elementer i parken på Rød, sikringsplan for trærne, skjøtselsplan for det historiske hageanlegget, sikring av stabbur på Berg Bygdetun (som kommunen eier, men museet betaler for), forvaltning og tilgjengeliggjøring av gjenstander, arkiv og foto.

Alle disse oppgavene og mye, mye mer er vår plikt å utføre for de midlene vi får i overføringer fra stat, fylke og kommune.

Disse oppgavene synes det ikke at vi gjør, før malingen begynner å flasse av veggene, eller trærne faller ned i parken. Vi bryr oss i aller høyeste grad om dette, men på grunn av trange budsjetter og store ansvarsområder, må vi hele tiden prioritere hvilke oppgaver som er mest prekære å få utført.    

Jeg undrer meg derfor over Halden kommunes og Haldens politikeres manglende forståelse for ansvaret også kommunene har overfor sitt eget museum, på lik linje med fylke og stat.

I dag bidrar Staten med 5 160 575 kroner og fylket med 1 795 075 kroner i årlige tilskudd til byens museum. Halden kommune bidrar med 310 300 kr, noe som tilsvarer i underkant av 10 kroner per innbygger. Vi har ingen garanti for at stat og fylke opprettholder nivået på sine årlige tilskudd til museet i Halden, når vertskommunens bidrag er så lavt.

Hva vil politikerne med byens museum?

I kjølvannet av Fayegårdsaken har museet blitt bevisst behovet for å redegjøre for museets totale ansvarsområder og ressursgrunnlag overfor kommuneadministrasjonen og byens politikere, og har også vært i dialog med Rådmannen, og sendt en utførlig redegjørelse over museets behov og utfordringer.

Museet har også ved flere anledninger presentert utfordringene museet står overfor, både økonomisk og utviklingsmessig.

Kommuneadministrasjonen og Hovedutvalget for samfunnsutvikling og kultur ble allerede for to år siden forelagt museets 10-års utviklingsplan, som nettopp belyser utfordringene vi står overfor og hvordan vi ser for oss at museet skal utvikles videre.

Hvert år søker vi om økte driftstilskudd, med begrunnelser for hvorfor og hvordan midlene vil bli brukt. Men det er kun en øredøvende stillhet i retur, både fra administrasjonen og fra byens politikere.

Vi venter i spenning på om politikere og administrasjon faktisk vil sette fokus på innhold og kvalitet i de flotte ordene som blir brukt i festtalene.

Ved å ta museumsspørsmålet på alvor, har Halden kommune og byens politikere en gylden anledning til virkelig å hedre minnet etter det viktige arbeidet Vidar Parmer la ned i å redde og løfte det historiske Halden.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.