Skal vi forebygge eller reparere?

Av
DEL

MeningerI den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt oss i Ungdomssamfundet i kjølvannet av at vi ikke fikk den støtten fra kommunen vi ønsket oss. En side av saken som jeg syns ikke har kommet godt nok fram i denne diskusjonen er siden til oss som jobber som frivillige i Ungdomssamfundet eller de barna og ungdommene som bruker oss aktivt.

Jeg har stor forståelse for at kommunen ikke har uendelig med penger å kaste rundt seg til store og små aktører som ønsker bidrag, men det jeg savner er en god forklaring på hvorfor noen av politikerne holder seg passive eller stemte nei til å støtte en ungdomssklubb, som på tross av at det finnes minst 3 andre gode alternativer, trekker til seg i gjennomsnitt mellom 100– 150 barn og ungdommer på tvers av aldersgrupper, sosiokulturell og økokulturell status. I tillegg ønsker de ikke å støtte den eneste ungdomsklubben som har et tilbud for barn mellom 4. – 7. klasse.

Det som for oss er morsomt å se, er at det stadig kommer nye mennesker innom. De har hørt om oss av andre venner eller gjennom snakk på skolen. Både de «gamle» og de «nye» ungdommene våres sier alltid at de har hørt og opplever oss som et sted med trygge, klare rammer og omgivelser. Et sted hvor det ikke spiller noe rolle om du er rik eller fattig, pøbel eller englebarn, om du har venner som fra før bruker oss eller om du ønsker deg nye. Dette er et åpent og hyggelig sted uten press til å gjøre ting du ikke vil og hvor det er flere ungdommer og voksne som hører på deg og som ser deg som den du er og aksepterer dette. Dette er forhåpentligvis noe vi deler med de andre ungdomstilbudene i Halden, men det er fortsatt verdt å tenke en ekstra gang på når dere skal bestemme dere for våres framtid.

Vi startet opp med Storbymidler fra Buffdir. Dette er en engangsinnvilgning som skal bidra til å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom ved å etablere åpne møteplasser, særlig for inkludering og deltakelse for barn og ungdom som faller utenfor og ikke benytter seg av andre fritidsaktiviteter. Tilbudet skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader for deltakerne. Å ha en slik møteplass, det koster. Nå har vi kommet til det punktet at vi trenger nye midler for å fortsatt kunne tilby en slik møteplass. Det er her kommunen skulle ha kommet inn, og bidra til at et velfungerende tilbud som så absolutt har truffet denne målgruppen, kan få fortsette med det gode arbeidet vi gjør.

For et godt arbeid det må jeg si vi gjør. Ingen av oss er utdannet ungdomsarbeidere, men blant oss frivillige har vi både sosialpedagoger/lærere og sosionomstudenter. I tillegg til bred erfaring med barn og ungdom med ulik sosial kompetanse og miljø. Jeg kan ikke få rost den jobben og den innsatsen Mikaela gjør for ungdommene høyt nok. Som den eneste ansatte per dags dato har hun det store ansvaret for hele klubben. Vi frivillige prøver, så langt det lar seg gjøre, å hjelpe henne så mye vi kan, men dessverre er det slik at hun blir sittende med mye ansvar langt utenom de tre åpningsdagene vi har. Å være den eneste ansatte i en ungdomsklubb er en 24/7 jobb og Mikaela er en person de vet de møter på klubben i våre åpningstider og har respekten til alle ungdommene i klubben. Det blir dermed mange samtaler, meldinger og telefoner også utenom våre åpningstider. En del av summen vi har søkt om går derfor til å ansette flere på deltid, slik at arbeidsmengden kan fordeles og vi, med Mikaela i spissen, kan gjøre enda mer for ungdommene. For det skjer ofte at vi ikke kan følge dem til helsestasjon eller møter med andre instanser fordi vi ikke er mange nok på klubben. Dette er noe som er vondt for oss alle. Ungdommene har selvfølgelig også respekt for oss andre frivillige ved Ungdomssamfundet, men vi ser at det at vi ikke kan tilby kontinuerlig trygghet for dem i form av at vi er til stedet faste dager eller uker, gjør at de ikke tørr å åpne seg like mye for oss.

I tillegg til ekstra deltidsansatte ønsker vi å gi alle våre barn og unge et gratis måltid i våre åpningstider. Det er utrolig hvor mange av våres ungdommer som spiser sitt første måltid for dagen når de kommer til oss, så dette er absolutt noe vi ser er nødvendig. Ungdommene ønsker seg også at vi skal ha flere åpningsdager og da særlig i helger. De ønsker et annet alternativ enn å henge på skoler og drive dank, men dette er umulig for oss å etterkomme uten mer midler.

Konsekvensen av å ikke gi oss midler blir at rundt 150 barn og unge ikke har et sted de føler tilknytning til. Noen av dem vil kanskje da finne veien til andre klubber, men majoriteten av disse vil da stå uten et passende tilbud og hva skal de finne på da? Om man er i sentrum eller på utvalgte skoler på fredager, når ingen klubber har åpent, så kan man se at ungdommene henger på senteret fram til de blir kastet ut, de vandrer så rundt omkring i byen eller henger på skoler og kjeder seg og med kjedsomhet kommer også ideer som kanskje ikke var så lure allikevel. Vi som jobber med ungdommer vet hvor mye det å ha et sted å henge betyr for dem. Et sted hvor det spilles musikk, hvor mange samles og hvor det tilbys aktiviteter og er det ikke da bare et kjempepluss at de også kan møte trygge, imøtekommende voksene personer som de kjenner og stoler på og som er der bare for dem, for å høre og hjelpe dem med store og små problemer? Det vi gjør er noe av det mest forebyggende arbeidet man kan gjøre for barn og unge, men enda ser det ut til at kommunen ikke ser verdien i dette. Så hva er minst kostnadsbesparende for kommunen som helhet? Forebyggende arbeid eller eventuelle senere utgifter for rehabilitering og sosiale stødnader? Regnestykket er enkelt.

Blant det politikerne har sagt om beslutningen om å ikke støtte oss, kommer det fram at vi er privatisert. Nå er det vel slik i Halden, som i andre kommuner, at man kjøper private tjenester der man ser at de kommunale ikke strekker til? Og sett bort i fra at vi, sånn bortsett fra Oslo, driver en av Norges største ungdomsklubber er det også andre positive ting ved at vi er privatisert. Vi behøver ikke å forholde oss til de kommunale reglene rundt ungdomstilbud, noe som betyr at vi kan ha åpent i helger, ferier og helligdager. Dager hvor andre tilbud rettet mot barn og ungdom er enda færre.

Avslutningsvis vil jeg oppfordre alle politikere og innbyggere av Halden med interesse for ungdomsarbeid å ta imot den åpne invitasjonen vi gang på gang har gitt om å komme innom for å se på vårt arbeid, ta en snakk med oss og ungdommene våres. Ja til og med kanskje jobbe en vakt som frivillig. Vi har dessverre ikke tid eller mulighet uten midler, til å oppsøke politikerne for å snakke om demmes syns på oss eller ungdomsarbeid. Fram til vi får nok støtte i form av midler eller faktisk må henge kroken på døren, får vi håpe på at noen av oss på Samfundet finner en rik onkel i Amerika eller endelig vinner på kupongene våres i Lotto!

Hilsen Anne – Guri Bråtalien, lærerutdannet, sosialpedagog og frivillig ved Ungdomssamfundet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags