Gå til sidens hovedinnhold

Ulvedebatten: – Vi må ta frykt på alvor, men ikke la oss lede av den

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Frykt må vi ta på alvor, men ikke la oss lede av. Gjør vi det, går vi fra følelser til handling basert på redsel. Skjer det, kan det få fatale følger.

Det er kun en måte å møte frykt på. Gjennom en nøktern analyse av hvor stor fare det er for at det vi frykter faktisk skal skje. Er denne faren overhengende, så er det tid for handling.

I sitt leserinnlegg i HA 7. februar krever Henning Lie handling helt uten grunn. Sjansen for at ulven skal bli en reell trussel for mennesker i Norge, er forsvinnende liten. Vi har aldri hatt så mye hjortevilt her i landet som i dag. Ulven mangler ikke mat og jegerne ikke vilt å jakte på. Ingen i Norge er avhengig av husdyrene sine for å overleve. Dessuten får man erstatning dersom husdyr blir drept av ulv. Derfor bør vi unne den noen sau.

Les også

Vi må ikke «dulle» oss inn i andre tankeganger når det gjelder rovdyra våre

 

Lidelsene ulven påfører sauene den dreper, er ingenting mot de lidelsene vi påfører dem. Vi klarer ikke engang å bli kvitt sauekjøttet, som hoper seg opp etter slakt. Unner vi ikke ulven å drepe sau, må vi også slutte med det. Det samme gjelder det faktum at ulv fra tid til annen, dreper hund. Hvor mange hunder blir ikke avlivet hvert år, fordi eieren mener hunden er et problem? Hvor mange jakthunder blir ikke skutt fordi de ikke fungerer godt nok på jakt? Dobbeltmoralen er grenseløs!

Sjansen for at en ulv skader et menneske, er knapt til stede. Selv om det skulle skje, gir det oss heller ikke rett til å fjerne ulven fra Norge. Da er det i så fall en meget lang liste over andre ting vi må fjerne først, om vi skal imøtekomme Henning Lies krav om ... sikkerhet innenfor ethvert områder i dagens samfunn hvorhen en bor og ferdes, om en er i flertall eller mindretall ...

Henning Lie påstår at Ingela Nøding er usaklig, kunnskapsløs og lite forsonende. Jeg tror jeg har til gode å lese noe i HA angående ulven som er mer saklig, kunnskapsrikt og forsonende enn Ingela Nødings tekst. Den er gjennomarbeidet med gode argumenter og klare meninger om hva problemet dreier seg om. Hun kommer med forslag til hva som kan gjøres i praksis, og ser situasjonen fra flere sider.

Les også

Det er på tide at noen på bygda tar ulven i forsvar

 

En ting hun også gjør, og som er viktigere enn veldig mye annet, er nettopp at hun forsvarer ulvens rett til å være her. Da er vi inne på den etiske siden av saken, og derfor den rent menneskelige. Vi har, som den overlegne arten vi nå engang er, en plikt til å ivareta livet på jorda. I dag vet vi hvor sammensatt og sårbart det er, og hvor avhengig vi er av et velfungerende økosystem.

Slik jeg ser det, forsvarer Ingela Nøding dette økosystemet. Hun ønsker å bevare det og skape muligheter for et samspill mellom mennesker og natur. At hun oppfatter mange av ulvemotstanderne som hyklerske, er lett å forstå. Når knappe seksti ulvers eksistens blir framstilt som årsaken til hele bygdesamfunns utslettelse, sier det seg selv at noen hykler. Hadde de ikke gjort det, men snakket sant, ville det ikke ha levd mennesker på utsiden av «ring 3» i Norge. Mange ønsker å bosette seg på landsbygda. Det er ikke uten grunn at ordet «småbruk» er et av de mest populære søkeordene på finn.no

I den opphetede debatten om ulv i Norge, er det er mye lettere å være imot enn for. Jeg beundrer Ingela Nøding for at hun offentlig forsvarer ulven og vet at mange, også på bygda, støtter henne.

Kommentarer til denne saken