Årets viktigste gåtur

Den 23. oktober arrangeres atter en gang TV-aksjonen her til lands. NRK, kjendiser, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner, jeg og kanskje du stiller opp noen få timer av livet vårt for en viktig sak.

Men sier du kanskje – store deler av de innsamlede midlene kommer aldri fram til mottakerorganisasjonen. Det har du både lest og hørt om. Dette er ikke en sak som debatteres jevnt utover året.

Sjelden skrives det om innsamlingsaksjoner, om hvordan de organiseres, hvordan pengene fordeles og hvordan utviklingen blir i de områdene der hjelpen ble gitt. Nytter det? Blir det noen gang endring i verden?

Det triste er at nasjonale medier slår stort opp de negative sidene ved innsamlingsaksjoner akkurat de siste dagene før aksjonsdagen. Det er merkelig i grunn. Da er det altfor sent å endre noe på strukturene.

Det er umulig å gjøre om på avtaler eller velge nye strategier. Det eneste som oppnås er at folk flest får et litt negativt bilde av noe som egentlig er veldig positivt.

Jeg er ikke så interessert i om haldenserne gir mer enn aremarkingene eller bergenserne. Alle får gi det de ønsker og det som er riktig for dem.

 

Avisartikler publisert i nasjonal media rett før innsamlingsdagen tidligere år taler for seg selv; «Hver fjerde krone kommer ikke fram» «TV-aksjonen koster 38 millioner».

Dette er viktige fakta. Men er det det rette tidspunktet å ta debatten?

Jeg mener at alle prosesser kan bli bedre. Jeg mener at det er viktig at media følger opp TV-aksjonen og alle andre innsamlingsaksjoner slik at en størst mulig andel av de innsamlede midlene når fram. Men det krever en god journalistikk i perioden rett etter en TV-aksjon.

I tiden da neste års innsamling planlegges. Ikke dagene før når barn, ungdom, voksne og eldre skal manne seg opp til å gå rundt for å trykke på fremmede menneskers ringeklokker, stikke fram en hånd med en bøsse i og be om en slant.

 Ikke til seg selv, ikke til administrasjon eller lønninger, men til en viktig sak.

 

Jeg er ikke så interessert i om haldenserne gir mer enn aremarkingene eller bergenserne. Alle får gi det de ønsker og det som er riktig for dem. Ønsker du ikke å gi noe i det hele tatt, så er respekteres også det.

Det eneste vi ber om når våre frivillige kommer rundt søndag 23. oktober er at de møtes med et smil og høflighet.

Innsamlingsaksjonen i fjor var ingen suksess. Verden sto på hode i Europa og regnskogen i Amazonas virket svært fjern. Vi møtte mange som mente at innsamlingen burde endre mottakerorganisasjon fra Regnskogsfondet til en gruppering som hjalp flyktninger.

Det forstår vi alle så godt, men en aksjon som involverer 100 000 bøssebærere og som planlegges i årevis kan ikke endres så fort.

Innsamlingsbeløpet ble det dårligste siden 2005. Selv om jeg personlig mener at bevaring av regnskogen også handler om flyktninger – forebygging mot nye store flyktningstrømmer.

Men heldigvis, i år går innsamlingen til Røde Kors og deres arbeid for flyktninger.

Årets TV-aksjon skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de mest sårbare i verden – sivile rammet av krig og konflikt. Mer enn to millioner mennesker skal få livsviktig hjelp; medisiner, helsehjelp, rent vann og mat.

Røde Kors er mange steder den eneste hjelpeorganisasjonen som slipper til med humanitær bistand, og har gjennom lokale frivillige tilgang til dem som ellers ikke får hjelp.

Har du anledning til å bli med på årets viktigste gåtur, så meld deg på www.blimed.no, send en sms til 900 82 698 eller stikk innom Frivilligsentralen.

Eller husk å ha litt kontanter tilgjengelig søndag 23. oktober, for da kommer en av cirka 400 bøssebærere vi har i haldendistriktet til å ringe på din dør.

Fakta

  • SYRIA – MAT, VANN OG MEDISINER skal gi 605 000 mennesker livsviktig hjelp.
  • AFGHANISTAN – HELSETILBUD FOR MOR OG BARN skal gi 334 000 mennesker livsviktig hjelp.
  • SOMALIA – OPPLÆRING AV HELSEPERSONELL skal gi 700.000 mennesker livsviktig hjelp.
  • MYANMAR – FOLKEOPPLYSNING skal gi 208.000 mennesker livsviktig hjelp.
  • HONDURAS, EL SALVADOR OG GUATEMALA – VOLDSFOREBYGGING skal gi 30.000 mennesker livsviktig hjelp.
  • NORGE – INTEGRERING OG HELSEHJELP skal gi 19.000 mennesker livsviktig hjelp.