Nå er vi i gang igjen!

FORTETTING: Tomta som Rødsberg ungdomsskole står på, kan lett gi plass til nærmere 150 boligenheter i sentrum. Det mener direktør Richard Olsen i Habo. Truls Lie syns at Rødsberg er en av Haldens signalbygg sammen med blant andre skolebygningene på Os og «Gutteskolen». – Jeg tillater meg å anbefale at byens befolkning er våkne og sørge for at vi ikke begår de samme feilene som har blitt gjort i mange norske byer: Nemlig å ødelegge byens egenart fordi at utbyggere vil tjene store penger på å rasere deler av byen i «fortettingens» navn, skriver Lie.

FORTETTING: Tomta som Rødsberg ungdomsskole står på, kan lett gi plass til nærmere 150 boligenheter i sentrum. Det mener direktør Richard Olsen i Habo. Truls Lie syns at Rødsberg er en av Haldens signalbygg sammen med blant andre skolebygningene på Os og «Gutteskolen». – Jeg tillater meg å anbefale at byens befolkning er våkne og sørge for at vi ikke begår de samme feilene som har blitt gjort i mange norske byer: Nemlig å ødelegge byens egenart fordi at utbyggere vil tjene store penger på å rasere deler av byen i «fortettingens» navn, skriver Lie. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Etter en kort tid med, på overflaten, rolige forhold når det gjelder utviklingen av Halden sentrum, er «kampen» i gang igjen. Man må undres på hvilken rolle kommunens største boligselskap har påtatt seg i forhold til utbyggere og entreprenører og deres arkitekter kontra bybevaring, egenart og bomiljøer. Jf. artikkel i HA 10/3.

Her i Halden markedsfører vi byen i vendinger som «Empirebyen». Vi har faktisk et sentrum som karakteriseres av mange vakre og urørte bygninger både i mur og tre i stilren empire og nyklassisisme.

Vi har også sett det hevdet at vi har: «En by med pittoreske trehusmiljøer med stenbrolagte gater» osv., osv. I motsetning til de øvrige Østfold-byene (bortsett fra Gamlebyen i Fredrikstad) er vi så heldige at dette i stor grad kan sies om vår lille by. Vi har fortsatt områder som kan beskrives slik.

Er det ikke da viktig at vi bevarer det som gir oss retten til en slik karakterisering? At utenbys krefter er enige i disse påstandene, og er klar over verdiene i dette bymiljøet understrekes av det faktum at nettopp en av byens empirebygninger, nemlig Kongegården, har blitt tildelt 18 – atten! millioner fra Riksantikvarembetet for å hindre at bygningen glir ut i elva og dermed går tapt!

Alle byer har bygg som kan beskrives som «signalbygg», både på grunn av sin arkitektur og i tillegg at de besitter innbyggernes minner og bevissthet på en spesiell måte.

Noen av Haldens signalbygg er, vil jeg hevde, våre tre flotte, gamle skolebygninger, nemlig Os, «Gutteskolen» og Rødsberg. Disse ble bygget i en tid da økonomien var en helt annen enn den er i dag og står som monumenter over sin tid, og menneskene som levde da, og er viktige elementer i svært mange haldenseres oppfatning av sin by. I forrige runde av utbyggings- og rivningspresset oppfattet vi at alle tre var i fare, men fremstøtene syntes å bli stanset av fornuftige argumenter fra diverse hold. Vi som er opptatt av og engasjerer oss i bevaringstankene, følte oss dermed noenlunde beroliget.

Men, nei, her er det på'n igjen. Og eksemplet som trekkes frem som utbyggings- og/eller rivningsobjekt, er den flotteste av de tre skolene, nemlig Rødsberg u-skole (tidl. HOHA) som sammen med den vakre rektorboligen absolutt er blant høydepunktene i datidens arkitektur.

I tillegg hevdes det i artikkelen i HA 10/3 at man går inn for utbygging i sentrum med seks og faktisk åtte etasjer. Dette vil være helt stedsfremmed for byens karakter og fullstendig dominere og «knuge» den øvrige bebyggelsen i sentrum. Vi behøver ikke se lenger enn til de to fullstendig malplasserte høyblokkene vi allerede har, for å forstå «tegningen». Lille Halden er da ingen metropol, men et lite bysamfunn som bør få beholde sin egenart med to-tre, kanskje fire etasjer på det meste.

I samme artikkelen blir det hevdet at det umulig kan lønne seg for utbyggerne å bygge lavere enn det tidligere nevnte, og at prisene for disse eventuelle lavhusleilighetene, vil bli så høye at ingen vil kjøpe dem.

Hvis vi for eksempel ser på området Banken, vil vi se at dette ikke stemmer. Her er området utbygget med svært mange nye hus som lojalt føyer seg inn i områdets egenart når det gjelder høyder og volumer. Prisene her skiller seg ikke ut i forhold til byens øvrige områder, og jeg har ikke hørt at noen av utbyggerne her har fått økonomiske problemer på grunn av dette.

Nei, jeg tror nok at problemet er at man ikke er fornøyd med en vanlig fortjeneste på slike prosjekter, men at man skal multiplisere fortjenesten mange ganger.

Det er tydelig at byggebransjen har vært heldige med sitt nye «mantra», nemlig «fortetting» som betyr noe slik som at flest mulig skal presses inn i sentrum. I en by på Haldens størrelse og med så korte avstander det er her, er det vanskelig å se at det skulle være nødvendig å ofre byens «sjel» på noe som er trendy i dag, men som om 10–20 år kanskje er helt ute av begrepsbildet.

Nå tillater jeg meg å anbefale at byens befolkning må være våkne og sørge for at vi ikke begår de samme feilene som har blitt gjort i mange norske byer, og ødelegger byens egenart fordi at utbyggere vil tjene store penger på å rasere deler av byen i «fortettingens» navn.

Når det gjelder den mye omtalte byplanen, håper jeg at politikerne sørger for at det er de, i samarbeid med byens øvrige befolkning, som skal forme byens videre utvikling og ikke overlater dette til tilfeldige utbyggere som, selvfølgelig, er mest interessert i profitt og gir blaffen i verneverdiene.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken