– Fra en av den hylende gjengen av fundamentalistiske  ildsjeler

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Ytring En hilsen og tilsvar til redaktøren fra en av den hylende gjengen av fundamentalistiske  ildsjeler.

For det første håper jeg at redaktørens utspill i lederen datert 4/5-18 er ment til å få i gang en videre debatt om saken det hyles om. Ellers vil jeg kun betrakte det som et utspill for å desavuere en av partene  i denne diskusjonen om Haldens fremtid.

Til å være en leder i byens eneste avis vil man ellers kunne betrakte dette som et ganske så ufint utspill for å kneble den omtalte ”hylende” gjengen. Redaktøren karakteriserer seg selv som ”vi” og da tar man seg i å lure på hvem er disse ”vi”? Kan det virkelig være slik at redaktøren fungerer som løpegutt for den fraksjonen som på død og liv skal omskape deler av sentrum til en bomaskin av stål, glass og betong ?

Det som i hvert fall er gjennomskuelig er at ”noen” er blitt enige om at nå går ”vi” ut bredt for å stoppe munnen på de brysomme fundamentalistene i Fortidsminneforeningen og deres medspillere. Avisen er i disse dager virkelig tatt bredt i bruk av andre aktører som jeg ikke skal være så ufin å karakterisere som verken fundamentalister eller hylekor, men kanskje som leverandører av bestillingsverk! 

Redaktøren etterlyser forslag til hvordan byen kan ”moderniseres”. Hva mener han med dette. Innebærer ”modernisering” at Haldens særpreg  og de konkrete, håndfaste historiske bevisene fra Halden storhetstid fjernes for at  utbyggere, som først og fremst tenker økonomi, og arkitekter, som vil markere seg ved kontrasterende bygninger for å understreke sine innovative krefter, skal boltre seg fritt uten at noen tar til motmæle og har andre tanker og ideer når det gjelder byens framtid?

Hvorfor kan ikke disse arkitektene og utbyggerne  heller bruke sine krefter og penger på en fornying av byen som tilpasses den nåværende bebyggelsen og samtidig ta i bruk de eksisterende historisk verdifulle bygningene til nye formål?

Os skole er et typisk eksempel i så måte, og det finnes mange flere bygninger av samme kategori som er med på å gi Halden det særpreget av en historisk bevart by som vi som haldensere er så stolte av. Vi får stadig ros av tilreisende og til og med av riksantikvaren for at vi har klart å bevare så mye av byens vakre og historiske bebyggelse.

Andre bygninger som kan nevnes i denne kategorien er byens øvrige gamle skolebygg av hvilke Rødsberg U.skole, gamle HOHA, vel er en av Østfolds flotteste gamle bygninger. (Så vidt jeg har forstått av tidligere artikler i HA står også denne på saneringslisten.)

Brannstasjonen, som stadig er blitt dømt nord og ned med soppbefengte kjellere og alskens uhumskheter, er et meget viktig element på Wiels plass, som av en tidligere riksantikvar er beskrevet som Norges fineste bevarte nyklassisistiske bymiljø.

Her kan man bare gremmes over at Stangepaleet, som var prikken over i-en i dette miljøet måtte vike for Sparebankens mistilpassede funkiskasse. Dette skjedde under krigen da man sikkert hadde andre tanker i hodet og de skyldige må forstås, men kanskje ikke tilgis.

Brannstasjonen, med sitt karakteristiske tårn og flotte bakgård er et meget viktig element i dette byrommet og må ikke erstattes med flere firkantede innovasjoner i glass og betong!

Både Wielgården og Rådhuset er nå blitt forskriftsmessig restaurert og fremstår i all sin prakt og utgjør store berikelser til bymiljøet. Nå gleder vi oss til  at Kongegården skal stige opp som en ”Fugl Fønix” og ytterligere understreke dette flotte området.

Alle millionene som riksantikvaren har begunstiget denne ene av byens bygninger med, burde være en vekker for rivningsentusiastene og vise at vi her i byen har en bygningsmasse av nasjonal betydning som vi ikke uten videre bare kan kvitte oss med!

Redaktøren etterlyser betraktninger om hvordan Halden kan ”moderniseres”.

For det første kan jeg ikke begripe hvorfor utbygging og , for all del, modernisering skal gå på bekostning av våre historiske verdier. Bare tanken på den planlagte utbyggingen på Grønland som, i beste fall, vil forstyrre og forkludre utsikten til (i følge en av avisens innflyttede yngre medarbeidere) vår ”hellige” festning får det til å gå kaldt nedover ryggen (i hvert fall på undertegnede). Selvfølgelig er festningen ”hellig” her i Halden av grunner som alle oppegående mennesker i denne byen vet.

Her kommer et tips til redaktøren og utbyggingskreftene.

Istedenfor å overlate Grønland til private utbyggeres forgodtbefinnende burde man sanere det som ligger igjen på Grønland i dag og ta området i bruk til ny skole og/eller til eventelle idrettsanlegg. Dette området er like sentralt i bybildet som Os, og da vil man kunne unngå å skjemme dette området med høyblokker og desslike.

På Os, derimot vil man kunne bygge ut med boenheter av forskjellig slag, Os skole vil kunne bli et fantastisk leilighetsbygg og man slipper alle disse kompromissene for å få presset alle disse nye elementene inn her i dette trange området.

Dessuten er det slik , dessverre, at det nå ser ut til at vi snart kan risikere å sitte med et digert industri-lik i byens umiddelbare nærhet, nemlig Saugbrugs, som etter alle solemerker risikerer oppkjøp og nedleggelse.

Ser man til Fredrikstad så er industri-liket Fredrikstad Mek. Verksted blitt en fantastisk og innholdsrik ny bydel hvor vesentlige elementer fra industrihistorien er ivaretatt og u

tviklet på forskriftsmessig måte.

Kjære politikere, utbyggere og arkitekter. La oss heller samarbeide om en byutvikling på en måte som bevarer mest mulig av denne vår vakre by og at vi bygger ut og fornyer på en måte som er hensynsfull både når det gjelder oss patrioters ”føleri” og kjærlighet til vår gamle by og samtidig legger opp til gode utbyggingsprosjekter som det også er økonomisk gunstig å gjennomføre.

Det må da være en kjempeinteressant oppgave for arkitekter å initiere og utarbeide et slikt scenario. ”Fortetting” er ikke det eneste mantraet i dagens aktuelle ordforråd. Vi har også ordet ”gjenbruk” på denne listen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.