Tanker om Haldens framtidige utvikling

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger1) HVA er Halden?

2) HVORDAN er Halden?

3) HVEM bestemmer i Halden?

4) HVILKE hensyn må tas i Halden?

Dette er dagsaktuelle spørsmål når det gjelder den fremtidige utviklingen av byen vår.

1) HVA er Halden?

La oss først og fremst slå fast: Halden er en SMÅBY og kommer til å forbli det i overskuelig fremtid!

I det som kan kalles bysentrum, bor det ca. 10.000 mennesker, og hele kommunen med sitt store areal omfatter ikke mer enn ca 30.000 mennesker.

Selv om man skulle klare å gjennomføre en utbygging med 1000 nye leiligheter i sentrum, noe som stadig nevnes i forbindelse med utvikling av byen, vil vi fortsatt være en småby med opp mot 13-14.000 innbyggere. Dermed sier det seg selv at det å fylle byen med bygninger opp mot 8 etasjers høyde, er ganske meningsløst. Halden er og blir en småby og må behandles og utvikles deretter.  

2) HVORDAN er Halden?

Halden er en by som i den senere tid, har (som fuglen Fønix) begynt å reise seg fra asken etter mange år med svak økonomi og lite utvikling. På grunn av dette kunne man nesten oppfatte et slags «mindreverdighetskompleks» på vegne av byen blant haldensere flest. Dette på grunn av mange konkurser og at byen generelt hadde sakket akterut både i forhold til knapphet på arbeidsplasser og lite tilflytting. Dette står i motsetning til for eksempel utviklingen i andre Østfold-byer som blant annet Fredrikstad og til dels Sarpsborg.

Ser vi tilbake i et lengre perspektiv, så er Halden den byen i Østfold som har den stolteste og mest spennende historien, både når det gjelder krigshistorien og den sivile utviklingen gjennom århundrene.

Den generelt svake økonomien har ført til at det ikke har vært noe stort press på sentrumsområdene i form av riving og nybygging. Dette har igjen ført til at Halden sentrum, i motsetning til alle de andre Østfold-byene, har et forholdsvis godt bevart bysentrum både på nord- og sørsiden av elva. Deler av dette bysenteret kan karakteriseres som et ganske helhetlig empire- eller nyklassisistisk miljø som vi er temmelig alene om her i landet.

I tillegg til dette spesielle indre sentrumsområdet har vi flere sentrumsnære områder som er preget av lavmælt og godt bevart trehusbebyggelse, stort sett fra 1800tallet. Her kan nevnes den spesielt flotte Festningsbakken og det som er igjen av Sørhalden, Banken, Porsnes og Damhaugen. Dessuten er Os et ganske enestående område med sin villabebyggelse fra tidlig 1900-tall. Os allé med flott lindeallé og stilig bebyggelse bestående av både fabrikkbygninger og trevillaer i vakker harmoni er et enestående eksempel på førsteklasses byplanlegging. Man har senere prøvd så godt man har kunnet å rasere denne flotte álleen ved å legge Haakon VIIs vei slik at alleen her har fått et alvorlig brudd med bro og mangel på synssammenheng med parkområdet. Man har også ødelagt sammenhengen lenger opp med å skråstille Gimleveien og på den måten bryte symmetrien og stenge alleen.

Heldigvis er ingenting av dette umulig å rette til igjen, men om det vil skje, er det bare fremtiden som kan vise. Et positivt faktum er at visse stemmer i Haldens administrasjon ser på tilbakeføring som et mulig fremtidig scenario!

La oss slå fast at slik byen ligger, med fjorden helt inntil sentrum, høydene beskyttende rundt byen og med den ruvende festningen på den høyeste, er vi velsignet både med vår spesielle topografi og vår forholdsvis velbevarte gamle by.

Når det gjelder festningen, er det (av innflyttere?) her i avisa blitt harselert med at her i byen er festningen hellig!

Selvsagt er festningen hellig!!

Den er byens fremste fortrinn både når det gjelder turisme, opplevelse av musikk og teater/opera, og ellers som et element som virkelig gir vår by egenart. Den skal ikke skjules eller forstyrres  bak ”fancy” nybygg i 8 etasjer!

Mye har allikevel skjedd i Halden når det gjelder byfornying, men hittil har man stort sett fart frem med lempe i de bevaringsverdige områdene når man ser bort fra de to utrolig malplasserte høyblokkene vi dessverre har. Dessuten har uheldige ting skjedd ved og rundt torget som har gått fra å være byens handels- og samlingsplass til å bli en ren parkeringsplass. Langsomt viker dessuten den gamle  stilfulle bebyggelsen rundt og nye og mistilpassede fremmedelementer dukker opp.

3) HVEM bestemmer i Halden?

Mange krefter trekker i hver sine retninger:

De sterkeste kreftene er uten tvil økonomiske. Store formuer ønsker å bli større ved hjelp av eiendomsutvikling, som med dagens eiendomspriser nok er der de store pengene finnes. Dessverre er det ikke alltid slik at de med mest penger har den største kulturforståelsen. Det er derfor av stor viktighet at kommunestyre og kommuneadministrasjon besitter kompetanse når det gjelder arkitektur- og  byutvikling. Alle begriper vel at man ikke kan la kortsiktige, rent økonomiske interesser bestemme utviklingen av byene våre.

God og tilpasset byutvikling burde være et overskyggende prinsipp ved arkitektens arbeid, men dessverre ser vi stadig at arkitektene svikter sitt ansvar her, og gjør mer til skade enn til gagn med pregløse modernistiske løsninger som forringer istedenfor å forskjønne. Her burde arkitektenes yrkeskunnskap- og stolthet hindre dem fra å gå med på, eller rett ut sagt pådrive, utbyggeres luftige og vinningsøkonomiske planer og isteden mane til respekt for det allerede eksisterende i utviklingsområdene.   

Man må bygge opp en forståelse for at kulturminnene og kulturmiljøene er en ressurs og ikke en hemsko og en begrensning!

Endringer i og forvaltning av bymiljøer må gjøres innenfor tålegrensen. Vi har ikke råd til å miste verneverdige, historiske bygningsmiljøer og det er fullt mulig å videreføre den eksisterende byggeskikken. Riksantikvaren har nylig fastslått at det tidligere ”mantra” i nytegning av arkitektur  - ”kontrast” er helt ute , og at det som gjelder nå er ”tilpasning”! Moteblaff i arkitekturen har kort  aktualitet, men (dessverre) mye lengre levetid. For eks sliter vi i Norge fortsatt med mye av brutalismetrendens feilvurderinger.

4) HVILKE hensyn må tas i Halden?

I Halden har vi, som sagt, kommet forholdsvis sent i gang med byfornyelse og byutvikling. Dette gjør at vi har en god mulighet til å betrakte og lære av de feilvurderinger som er foretatt i våre nabobyer. Her er det nok å ta av i så henseende. Både Sarpsborg, Fredrikstad og Moss har etter manges mening gått altfor fort frem og skapt kalde, usammenhengende og forflatede miljøer i sine sentrumsområder.

I Sarpsborg er snart stort sett alt fra den gamle bybebyggelsen fjernet og erstattet med pregløse betongblokker som virker utdaterte allerede ved ferdigstillelsen.

Fredrikstad har sin Gamleby (som er særlig godt bevart og blant landets finest bevarte byområder) som et slags alibi og byens vestside har vært helt overlatt til utbyggernes luner og lommebøker. Resultatet er deretter.

Moss er ikke noe bedre og de underligste utbygginger er foretatt over hodet på innbyggerne. Tidligere var Jeløya unntatt fra dette, men etter at Moss Glassverk ble jevnet med jorden har det dukket opp en pregløs, nærmest menneskefiendlig bydel på tomten etter denne fabrikken.

Nå bør vi her i Halden ta en pust i bakken og betrakte alt det fine vi fremdeles har her og utvikle byen videre i henhold til dette og skape Østlandets fineste bymiljø. Vi har jo allerede opparbeidet oss en ”image” som ”empirebyen” og ”sjarmerende trehusbebyggelse med brostenbelagte gater” osv.!

Mange feilskjær er allerede foretatt også her hos oss. Her kan trekkes frem de to tidligere nevnte  høyblokkene, samt raseringen av deler av Sydsiden med den nye broen og tilintetgjørelsen av Adelgata og forringelsen av Immanuelskirkens omgivelser.

Nevnes her kan også Thon hotell og Kynningsrudbygget. Disse er avgjort fremmedelementer i torvområdet.

Går vi litt lenger tilbake finner vi helt uforståelige overgrep som neppe hadde vært mulig i dag. Jeg tenker her på raseringen av Sauøya og byggingen av den heslige og altfor dominerende siloen til Felleskjøpet. Dette er nok det verste som har skjedd byen.

Samtidig er det flere lyspunkter. Bankenutbyggingen utmerker seg med de nye byggenes respekt for områdets profil både når det gjelder høyder og volumer. Man har også i bakgårdene mellom Øvre og Nedre Bankegate skapt en oase som neppe har sin like i moderne norsk byutvikling.

Den røde fasaden som nybyggene langs vestre bryggepromenade danner er også ganske vellykket som et ekko av de mange rødmalte sjøbodene som lå her.

Den eldste delen av Tistasenteret er også et godt eksempel på stedstilpasset ny bebyggelse. (Det er bare synd at en hensynsløs arkitekt har fått frie tøyler til å utvikle senterets nyeste tilføyelse.)

Og ikke minst, omdanningen av Lilletorvet i Svenskegata er et strålende eksempel på pietetsfull byfornyelse.

Alt i alt er vi ennå i en situasjon hvor vi har mulighet til å utvikle byen på en forbildelig måte. Vi kan skape en by som ikke, på grunn av kortsiktige økonomiske motiver, bare bryter med sin historie og fjerner alt det som gjør den unik, men utvikler byen på en måte som tar hensyn til det bestående samtidig som vi skaper nye områder i harmoni  med både fortid og fremtid. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags