Riv skiten!

Simen Paulsen, 3.-kandidat Miljøpartiet De Grønne Halden, skriver i dette leserinnlegget om fornying av sentrum og hvordan dette kan skje uten at gamle bygg nødvendigvis rives.

Simen Paulsen, 3.-kandidat Miljøpartiet De Grønne Halden, skriver i dette leserinnlegget om fornying av sentrum og hvordan dette kan skje uten at gamle bygg nødvendigvis rives.

Av

Simen Paulsen, 3.kandidat Miljøpartiet De Grønne Halden, skriver i dette leserinnlegget at fornying av en bydel ikke trenger å skje ved riving av bygg.

DEL

«Riv skiten! sa alle, unntatt Trond Eide, som mente det tross alt var verdt å ta vare på Nedre Bakklandet 47 A i Trondheim.»

Slik lyder ingressen til programmet «Riv skiten!», som gikk på NRK for lenge siden. Et gammelt trehus i den ærverdige bydelen Bakklandet i Trondheim stod her til forfall. De aller fleste mente at bygget burde rives.

Det var også Trondheim kommunes intensjon, da en motorvei var planlagt rett over tomta. Bakklandet var da slettes ikke tiltenkt noen rolle som turistmagnet. Så kom arkitekten Trond Eide og fikk kjøpe bygget mot at han satt det i stand.

Bygget ble, mot all forventning, rehabilitert til flott standard, i alle fall for studentene som raskt flyttet inn for en rimelig penge. Fokuset til arkitekt Eide var gjenbruk av materialer og respekt for bydelens arkitektur og levesett. Motorveien ble det aldri noe av; den ble lagt i tunneler.

Dette er Trondheims fineste bydel i dag, og den turistene tar flest bilder av. Bydelen har blant annet Gamle Bybro og alle de gamle, fargerike sjøbodene. «Alderdom er vakkert, om den bæres med verdighet», uttalte Eide.

I Halden snakkes det om fornying av sentrum. Hva har fornying med riving av eldre bygg å gjøre? Fornying av en bydel skjer ikke ved riving av bygg – det skjer ved møysommelig planlegging av hvordan bydelen kan møte nye behov med dens nåværende konstruksjon.

Eksemplene er utallige. Se for deg at du er turist i en by – drar du til gamlebyen eller den den andre, udefinerte delen? På Nedre Elvehavn/Solsiden i Trondheim er de gamle verkstedhallene i murstein beholdt og byggene rehabilitert innvendig.

Dette er i dag Trondheims mest populære restaurant- og utelivsområder, og et svært attraktivt boområde. Dette var et bevisst politisk valg, og har bidratt til betraktelig utvikling i hele byen. I Trondheim er det flust av eldre bygg av verneverdig verdi, og de utvikles og tas i bruk som leiligheter og forretninger. 

Sintef og NIKU ga i slutten av fjoråret ut en veileder med navnet «Klimavennlig oppgradering av gamle bygårder i mur». Om få dager, den 25. mai, har Bygg og Bevar, et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening, en egen boligfestival på Bygdøy for bygg før 1950. Eldre murbygg er ikke gammeldags, men tvert imot en moderne del av et bymiljø – folk trives både i og rundt dem, og ofte kan de skape nye og attraktive byrom.

God byutvikling ikke skjer av seg selv, men er en nøyaktig planlagt prosess. Transportøkonomisk Institutt påpeker i sine rapporter om byutvikling at kommunen må ta hovedansvar for prosess, fremdrift og kontinuitet sammen med sentrumsforeninger og gårdeiere.

Parker må opprustes og sentrum må klargjøres slik at bedrifter og mennesker kan holde til der. Bygårdene i gågata og resten av sentrum bør utvikles aktivt i et forpliktende samarbeid med gårdeierne, og bygg kommunen ikke ser noe bruk for må tas i bruk av både bedrifter, beboende og benyttes til kulturformål.

Vi kan ikke ha det sånn at folk må bo på den ene siden av byen og jobbe i den andre; i sentrum må vi både ha attraktive bosteder og bedrifter. Områdene rundt må forskjønnes kraftig med parker og lekeområder slik at unge mennesker og barnefamilier ønsker å bosette seg å bidra til nytt liv i sentrum.

For unge mennesker i etableringsfasen er mye biltrafikk, dårlig kollektivtilbud, manglende arbeid i nærheten og få utearealer hovedårsaker til å ikke bosette seg i et område.

Reduserte muligheter for bilkjøring og tydelige, prioriterte veier for busser, syklende og gående er en sentral del av en byutvikling, og en forutsetning for at unge mennesker og barnefamilier skal ønske å bosette seg i sentrum. Det bidrar dessuten til at flere områder kan brukes som sosiale møteplasser.

Mitt håp er at posisjonspolitikerne tar ansvar for byen og ikke gir bort ansvaret for byutviklingen, men sørger for at byen får flere møteplasser i sentrum for mennesker i alle aldre.

Derfor håper jeg byens områder og bygningsmasse blir brukt til noe smart som bidrar til byutvikling. Hvorfor ikke gjøre som i Moss, der man i UngHus-prosjektet har invitert ungdom mellom 10 og 19 år til å jobbe konkret med byutvikling og komme med forslag for hvert sitt byområde?

Jeg håper vi kan tenke oss om før vi «river skiten». Det er nå vi har sjansen til å lage vår versjon av Solsiden eller av Bakklandet.

Alderdom er vakkert, om den bæres med verdighet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags