Hvis datteren vår får det kjipt, er det antakelig ikke fordi faren er homo

GLANS SVARER STÆRK: 
– Faktisk har samfunnet blitt så mye bedre, i form av mindre fordommer og frykt, at det ikke finnes belegg for å si at barn av homofile har det noe dårligere enn andre barn. Det viser forskningen, skriver Tomas Glans og Anne Aarrestad som svar på kritikken fra Dagfinn Stærk.

GLANS SVARER STÆRK: – Faktisk har samfunnet blitt så mye bedre, i form av mindre fordommer og frykt, at det ikke finnes belegg for å si at barn av homofile har det noe dårligere enn andre barn. Det viser forskningen, skriver Tomas Glans og Anne Aarrestad som svar på kritikken fra Dagfinn Stærk. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Tomas Glans fra Halden er homofil og har fått en datter med sin heterofile venninne Anne Aarrestad.

Dagfinn Stærk (Krf) skrev et innlegg hvor han problematiserte dette.

Her er svaret fra familien Glans/Aarrestad:

Grenser for kjærlighet?

Dagfinn Stærk spør i Halden Arbeiderblad om hvor grensen for å "skaffe seg et barn" går.

Grensen? Virkelig? På hvilken skala? Om man er normal nok?

Om man er snill nok? Skikket nok? Om man er nok opptatt av barnets beste? La oss si at han mener det siste, altså at det må gå en grense for hvor opptatt man skal være av barnets beste, sett i forhold til hvor opptatt man er av å få barn selv.

Hvordan i all verden skal vi kunne vite hvor lett eller vanskelig vår datter får det når hun vokser opp? Hvordan i all verden skal vi kunne vite om hun vil bli mobbet?

Hvordan i all verden skal vi kunne vite om hun kommer til å få problemer med å få seg jobb? Hvis Stærk eller noen andre vet hvordan vi kan finne ut slikt om våre barns fremtid, så gi oss endelig beskjed.

Hittil har ingen klart å spå fremtiden. Det beste vi har er historie og forskning. Historien viser dessverre at homofile og andre som har levd ikke-heterofile samliv har hatt tøffe kår.

Men historien viser også holdninger endrer seg og at de fleste har kommet veldig, veldig langt, selv om ikke alle henger med.

Faktisk har samfunnet blitt så mye bedre, i form av mindre fordommer og frykt, at det ikke finnes belegg for å si at barn av homofile har det noe dårligere enn andre barn. Det viser forskningen. 

Vi kan selvsagt gjette at dette ikke stemmer, og at vår datter vil få det kjipt fordi faren er homo. Men fordi vi ikke kan spå, velger vi å bruke den empirien som finnes. Hvis datteren vår får det kjipt, er det antakelig ikke fordi faren er homo.

Hvis noen likevel skulle være kjipe mot henne fordi faren er homo, er det fordi noen andre lager et problem av det, slik Stærk gjør med sine antydninger om at det må finnes grenser for hva som er greit.

Som mammaen og pappaen til Hedvig gjør vi så godt vi kan for å oppdra henne så hun skal få et fint liv.

For oss betyr det å overøse henne med avsindige mengder kjærlighet, uansett hva hun skulle måtte finne på, slik at hun får selvtillit nok og tro nok på seg selv til å forstå at hun er et helt fantastisk menneske - uavhengig av hva vi foreldrene er - eller ikke er.

Vi håper hun blir så sterk og klok at hun ikke har fordommer overfor folk som er annerledes enn flertallet. At hun ikke blir redd for ting hun ikke vet helt hva går ut på. At hun respekterer alle - uansett hvem de er og hvordan de lever. 

Og om hun en dag skulle google oss og finne artikkelen der Stærks sitater er gjengitt i, håper vi hun kommer til å riste på hodet og tenke at verden, inkludert hjemstedet til pappa, har gått fremover.

Og så håper vi det slår henne at "grense" er et ubrukelig begrep når vi snakker om hvordan og hvorfor hun ble til. Det er nemlig ikke en klisje at kjærligheten vår til henne er grenseløs. Det er et faktum.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags