«Den Hvite Dame» kan bli nedlagt - bør fylke og kommune støtte mer av Østfold-kulturen?

VED ET GJENFERDS BORTGANG: – Det er viktig å understreke at det altså dreier seg om nyskrevet dramatikk, ikke noen snarvei via det velkjente og kommersielt trygge, som jo oftest er tilfelle ved Østfolds scener, skriver Tom Skjeklesæther. Arkivfoto: Foto: Arfan Baomidehaq

VED ET GJENFERDS BORTGANG: – Det er viktig å understreke at det altså dreier seg om nyskrevet dramatikk, ikke noen snarvei via det velkjente og kommersielt trygge, som jo oftest er tilfelle ved Østfolds scener, skriver Tom Skjeklesæther. Arkivfoto: Foto: Arfan Baomidehaq

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerTidligere i denne uka kunne HA bringe nyheten om at Marita Rognøy og ektemannen Aasmund Kaldestad er i ferd med å trekke seg ut av familiemusikalen «Den Hvite Dame», som har vært spilt på Fredriksten festning de to siste somrene. Paret var initiativtakere til musikalen.

Begge utgavene av musikalen har fått toppkritikker her i avisa, det første året av undertegnede, i år av tidligere Halden Arbeiderblad-redaktør, Frode Rekve. I tillegg har «Den Hvite Dame» mottatt godord fra en rekke andre godt kvalifiserte fagfolk.

Paret har lagt ned tre års intenst og omfattende arbeid for å etablere forestillingen sammen med et kunstnerisk og produksjonsmessig team som har tellet opp mot hundre aktører, profesjonelle og amatører side om side.

Manuset til «Den Hvite Dame» er skrevet av barnebokforfatter Hanne Hagerup fra Fredrikstad og maler opp et spenstig og spennende eventyr som beveger seg på tvers av århundrene for å fortelle en spøkelseshistorie med forankring innenfor Fredrikstens murer. Det er viktig å understreke at det altså dreier seg om nyskrevet dramatikk, ikke noen snarvei via det velkjente og kommersielt trygge, som jo oftest er tilfelle ved Østfolds scener.

Det alarmerende ved at Rognøy og Kaldestad synes å ha mistet gnisten i forhold til videre innsats for å etablere «Den Hvite Dame» som en musikal med bred appell, også utenfor Halden og Østfold, er at de oppfatter at de har blitt møtt med en kald skulder i kulturavdelingen i Østfold fylkeskommune.

Akkurat det motsatte av hva som burde ha skjedd.

PROFIL: Tom Skjeklesæther

Musikkjournalist

Rognøy forteller til HA at de i et alt annet enn hyggelig møte «ble tipset om å ikke bare høre på den nærmeste heiagjengen» av fylkeskultursjef Toril Mølmen og spesialrådgiver Svein Helge Treimo.

De ble også fortalt at de burde se på «Den Hvite Dame» som en lokalforestilling, på tross av at så mye som 65 % av billettene allerede andre året ble solgt utenfor byen. Selvfølgelig har visjonen til Rognøy og Kaldestad hele tiden vært å skape en forestilling som i vesentlig grad henter publikum annetstedsfra. Til det trengs ordentlige markedsføringsressurser.

I et tilsvar i HAs nyhetssak sier Mølmen også følgende: «Kunstkritikk er et krevende fagfelt som vi velger å holde oss unna».

Det ser ut som om de som var med på dette møtet, har diametrale oppfatninger av hvordan stemningen var og selve møtets forløp.

I det engelske språket har man et uttrykk som heter «a cautionary tale», den direkte oversettelsen er «en advarende historie». «A cautionary tale» har dype røtter i folkloren og består av tre deler; et dumdristig initiativ, selve historien og til slutt de ofte katastrofale konsekvensene som protagonisten pådrar seg.

Slik historien om den «Den Hvite Dame» står nå, er den definitivt en «cautionary tale». Den som tar initiativ, har ideer i Halden, må påregne å få seg en på kjeften.

Det snakkes fint i festtaler og i «proklamasjoner» om at Halden skal være «arrangementsbyen», «man skal sette Halden på kartet» og at «Halden er byen der det skjer».

Om «Den Hvite Dame» skulle vise seg å ha gått igjen på Fredriksten for siste gang i Det Herrens år 2017, og stedes til hvile ved siden av det triste endeliktet til Henning Kvitnes´ idé om et Karl XII-spel på Fredriksten i 2018, så er det på tide at noen ser sannheten i hvitøyet.

Den, sannheten, er at slike satsinger raskt kan snu seg til en skuffende erfaring eller i verste fall et aldri så lite mareritt.

Det er lett å bli forledet til å tro at institusjoner som man oppfatter å ha som oppgave å identifisere og støtte akkurat de som tar slike initiativ, er glade for det som skjer. Det trenger ikke nødvendigvis å være tilfellet.

Jeg har min egen «cautionary tale». Da vi i sin tid etablerte «Down on the Farm» som en country-/americana-festival på Gribsrød gård i Enningdalen, gjorde vi så mange dårlige erfaringer med den lokale og regionale «offentligheten» at jeg kunne skrevet et advarende festbrems-skrift i ettertid. Det burde ha vært delt ut via Østfolds kulturkontorer til framtidige initiativtakere.

Etter å ha bygd opp festivalen med betydelig personlig risiko for oss som sto bak, til et nivå som brakte internasjonale størrelser og de mest spennende, nye artistene til Enningdalen, og med stor interesse fra NRK radio og tv og rikspresse, erfarte vi at hele greia gikk over ende på grunn av relative småpenger. Da mistet også Halden en musikkfestival som faktisk var inne på statsbudsjettet, fundert i et unikt og høyt musikalsk nivå.

Det er i denne sammenhengen på sin plass å understreke at vi som tok den økonomiske risikoen med å produsere «Down on the Farm», aldri i løpet av drøye seksten år fikk betalt for selve arbeidsinnsatsen.

Rognøy utelukker ikke helt at «Den Hvite Dame» kan videreføres av noen andre. Uansett hva som skjer, bør dette bidra til en stor debatt om hvilken rolle fylke og kommune skal spille i Østfold-kulturen. Blant annet: Hvor stor del av pengene som forvaltes, skal gå til egne produksjoner og prosjekter, som Østfoldoperaen og Østfold Kulturutvikling, og hvor mye skal brukes på å støtte andre gode initiativ?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags