Tallenes tale og ordførerens løgn

Helge Bangsmoen følger opp ordføreren innlegg om skolesektoren. F.v. Helge Bangsmoen (nestleder Halden Ap), Kirsti Brække Myrli (Leder Halden Ap) og Linn Laupsa (Nestleder Halden Ap).

Helge Bangsmoen følger opp ordføreren innlegg om skolesektoren. F.v. Helge Bangsmoen (nestleder Halden Ap), Kirsti Brække Myrli (Leder Halden Ap) og Linn Laupsa (Nestleder Halden Ap). Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Når Thor Edquists partileder og statsminister Erna Solberg sier «En god barndom varer livet ut» er det ekstra ille at hennes egen ordfører ikke ser helheten i budskapet, skriver Helge Bergseth Bangsmoen (Ap) til ordførerens debattinnlegg 8. april.

DEL

MeningerMed bruken av statistikk og økonomiske nøkkeltall følger det et ansvar i å forstå hva tallene betyr. Det er viktig å ha grep om sammenhengene som ligger bak, være klar på hvordan en selv analyserer og leser den informasjonen tallene gir og hvordan dette til slutt formidles til mottakere. Å lese og bruke statistikk på riktig, upartisk og objektiv måte er spesielt viktig for å unngå at vanskelige situasjoner skal bli enda verre.

Det er selvfølgelig gledelig at ordfører Thor Edquist nå bruker statistikk og KOSTRA-tall aktivt i forståelsen av skolesektoren, og i sammenligning med andre kommuner. Som svar på reelle bekymringer for skolesektoren i Halden fører han imidlertid leserne bak lyset ved å ensidig bruke tall som passer inn i hans historiefortelling, og han ender dessverre helt på jordet når det gjelder hva tallene han trekker fram faktisk betyr. Om tallene er mistolket eller brukt feil med vilje, er det vanskelig å fastslå, men tallene alene har ikke evnen til å lyve.

De tallene ordføreren henviser til i HA 8. april er i hovedsak brutto driftskostnader. Tallene er korrigert for interne overføringer slik at dobbeltposteringer lukes ut, og er i seg selv riktig gjengitt. Sammenstillingen og konklusjonen ordføreren leverer blir likevel mangelfull og tidvis helt feil.

Tall for brutto driftskostnader til undervisning er alene ikke nok til å si noe om ressursbruken i Haldenskolen sammenlignet med andre kommuner. Ser vi på hele grunnskolesektoren under ett, blir situasjonen nemlig snudd fullstendig på hodet. Halden har for hele grunnskolen 106 785 kroner i brutto driftsutgifter per elev, dette er 2 885 kroner mindre enn i Sarpsborg (109 670 kroner) og 7 779 kroner mindre enn i Fredrikstad (114 564 kroner). Sammenlignet med kommunegruppe 13, gjennomsnittet for landets største kommuner utenom de fire største byene, bruker Halden i snitt 7 203 kroner mindre per elev enn de 49 kommunene i denne gruppa.

For å forstå hvor mye penger som brukes i skolesektoren og anvendelsen av dem, nytter det ikke bare å se på bruttotallene, vi må også se på netto driftskostnader. Disse tallene viser totale driftskostnader fratrukket driftsinntekter, og sier noe om hvordan sektoren direkte belaster kommuneregnskapet og hvordan kommunen sånn sett prioriterer i sin tjenesteproduksjon. Netto driftskostnader knyttes derfor til hvilke prioriteringshensyn kommunen tar og den politikken som føres.

I 2011 utgjorde netto driftskostnader til skolesektoren 23,2 prosent av kommuneregnskapets totale driftskostnader. Over tid blir det klart at det har foregått en nedprioritering av skolesektoren i Halden når den i dag utgjør 21,8 prosent av totale netto driftskostnader. Det er vesentlig lavere enn kommunegruppe 13 sine 23,1 prosent og er til og med lavere enn Oppegård kommunes 22,7 prosent.

I kroner ligger Haldens netto driftskostnader per elev lavere enn både Sarpsborg og Fredrikstad og fastslår en lavere økonomisk prioritering av skolesektoren enn i våre nabokommuner. Sett i lys av siste måneders økonomiske utvikling i oppvekstsektoren, tillitsvalgtes forståelse av situasjonen og rektorenes bekymringer, bør det ikke lenger være noe tvil om at ordførerens vurderinger ikke holder mål. Ordførerens antydninger 8. april om at det finnes rom for at kostnadsnivået innen undervisning skal ytterligere ned, vil i dette bildet kunne medføre katastrofale følger for prioriteringshensyn og den totale ressursbruken i skolen.

Når Thor Edquists partileder og statsminister Erna Solberg sier «En god barndom varer livet ut» er det ekstra ille at hennes egen ordfører ikke ser helheten i budskapet, anerkjenner at det motsatte også kan være tilfelle og følger opp egen regjerings satsing på tidlig innsats til fordel for å prioritere overskudd i 100-millioners klassen. Tiden for å måle ord opp mot handling og politiske prioriteringer lokalt er nå, og resultatene syns dessverre allerede i statistikken.

KOSTRA-tallene gir nemlig også innblikk i produktivitet, effektivitet og kvalitet i tjenestene. Klassestørrelsene i Haldenskolen har gått kraftig opp siden 2011, og ligger nå nest høyest i hele Østfold. Dette skjer ikke uten konsekvenser for læring, oppfølging og lærerens tid til hver enkelt elev. Halden ligger veldig lavt på andelen 6-9 åringer som er i privat eller kommunal SFO. I motsetning til tidligere forslag om kraftige innsparinger på SFO, må tilbudet gis mer innhold ved at det legges til rette for mer fysisk aktivitet, læring, lek og moro og sosialt samvær etter skoletid. Det bør være et mål å øke andelen barn i SFO, slik at SFO mer aktivt kan ta en rolle i langsiktig forebyggende arbeid og samtidig bidra til å demme opp for økende utfordringer rundt barnefattigdom.

I de nyeste KOSTRA-tallene brukes regning og lesing på et visst mestringsnivå i 8. klasse som indikator på resultater i skolen. Her avdekkes det en relativt kraftig tilbakegang i skoleresultatene både for Halden og for ordførerens «gode eksempel» Oppegård kommune. Oppegårds lave driftskostnader finner videre sin forklaring i en veldig lav grad av lærer i heltidsstillinger, lavere grad av lærere med pedagogisk utdanning og høy grad av lærere med videregående eller lavere utdanning. Det vil være åpenbart for de fleste at dette er en vei vi ikke ønsker at Haldenskolen skal ta.

Tallenes tale er klar: Ressursbruken i Haldenskolen totalt sett er lavere enn i sammenlignbare kommuner, skolesektoren prioriteres i mindre grad enn før og innenfor viktige områder av tjenesteproduksjonen går kvaliteten den gale veien. Retningen dette er i ferd med å ta stemmer også godt overens med kommunaldepartementets egen effektivitetsanalyse av alle norske kommuner, som viser at Halden kommune fra 2015 til 2016 har blitt lang mindre effektiv i sin tjenesteproduksjon inne grunnskolesektoren.

På bakgrunn av det vi nå vet om noen utvalgte indikatorer for kvalitet og tjenesteproduksjon, ser vi mange utfordringer som ordføreren vår ikke tar hensyn til, avfeier med haltende analyser og eget forgodtbefinnende og som en samlet posisjon i kommunestyret ikke svarer opp til i sin politikk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags