Aremarks NEI – et dyrt nei

FRA NEI TIL JA: Thor Edquist mener Halden og Aremark går glipp av mange millioner statlige kroner ved ikke å slå seg sammen nå. Han påpeker at Aremark fortsatt rekker å gå fra nei til ja. Arkivfoto: Stein Johnsen

FRA NEI TIL JA: Thor Edquist mener Halden og Aremark går glipp av mange millioner statlige kroner ved ikke å slå seg sammen nå. Han påpeker at Aremark fortsatt rekker å gå fra nei til ja. Arkivfoto: Stein Johnsen

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

MeningerSom kjent stemte Aremark nei til å slå seg sammen med Halden til å bli en felles kommune.

På forhånd hadde vi fått godkjent av kommunalminister Jan-Tore Sanner at en eventuell sammenslåing først skulle skje 1.1.23, når Halden etter planen skal være ute av Robek-registeret.

Nå går første fase av kommunesammenslåings-prosessen mot slutten, for regjeringens rause økonomiske ordning går ut ved nyttår i år. En ordning som over 60 kommuner nå vil nyte godt av.

Fylkesmannens innstilling i saken til kommunalministeren er at han anbefaler tvangssammenslåing mellom Halden og Aremark i fase to. På direkte spørsmål om tidshorisonten for fase to, ble det anslått i løpet av 5-10 år.

Det betyr i klartekst at det kan bli sammenslåing mellom Halden og Aremark i nærheten av 2023 allikevel.

NEI-et som Aremark kom fram til, betyr i så fall at Aremark og Halden i fellesskap går glipp av minimum 50 millioner statlige kroner.

I tillegg ser vi at veksten i statlige overføringer øker mer i vekst- og bykommuner, noe som gjør at over noen få år, snakker vi her om at våre to kommuner går glipp av felles inntekter i hundremillionersklassen.

Hvorfor jeg skriver dette nå ?

Jo, fordi det fortsatt er tid for Aremark til å se på saken på nytt. Og da i lys av nye opplysninger vi har fått og Fylkesmannens innstilling i ettertid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags