Destinasjon Halden

SENTRAL NOK: – Trenger Tista senter å få en enda mer sentral rolle i byens handel? Jeg mener nei, skriver Terje Vidar Høvik i dagens Signert. Illustrasjon: SG ARKITEKTER

SENTRAL NOK: – Trenger Tista senter å få en enda mer sentral rolle i byens handel? Jeg mener nei, skriver Terje Vidar Høvik i dagens Signert. Illustrasjon: SG ARKITEKTER

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerÅpne gågata for trafikk? Barnefest i Kulturkvartalet! Hva vil vi med Torget? Utbygging på Tista senter? Samlingspunkt på Storsenteret. Utbygging av infrastruktur på festningen.

I HA, på nettaviser og Facebook diskuteres områder i byen. Meningene og forslag til løsninger er mange. Felles for de fleste er at det er sterkt engasjement. Noen vil gjøre om på det meste, andre vil bevare mest mulig uforandret.

To ting er relativt sikre; ting vil aldri bli som de var og det er vanskelig å spå om framtida. Men bruker vi fortid og situasjonen nå til å legge gode planer så kan vi i større grad påvirke hvordan framtida blir.

PROFIL: Terje Vidar Høvik

Planer, en visjon som viser vei, er her viktig. Jeg vil stille det større spørsmålet: Hva vil vi med Halden?

Har Halden en identitet? Gjennom årene er slagord lansert og blitt erstattet av nye «Midt i Europa», «Norge starter i Halden», «Fjord- og Festningsbyen».

På Wikipedia er det en side over norske kommuners slagord. Når jeg går gjennom den, så er en som står fram: Notodden – Bluesbyen. Det er en identitet som beskriver den gamle industribyen. Da industrien gikk over ende og det var harde tider, startet noen lokale entusiaster Notodden Bluesfestival. Fra å være en by som følte «the blues»/tunge tider, har de nå reist seg til Bluesbyen.

Overskriften «Destinasjon Halden» kan være en arbeidstittel, en målsetting. Synonymer til destinasjon er blant annet: Adresse, ankerplass, bestemmelsessted, målsetting, bolig, nettkjenning.

Skal vi klare å fylle Torget med liv både hverdag og helg, et levende Kulturkvartal, en gågate som oppsøkes, områdene i Os med aktiviteter og en festning som er mer enn allsang, må vi haldensere være stolte av og bruke byen vår og lokke folk til å svinge av E6, gå av toget og navigere inn i gjestehavna i større grad enn i dag.

Les HAs artikler og haldensernes leserbrev om Torgets framtid!

Jeg mener vi må se alt i sammenheng fra klatreparken i Berg, festningen, Brekke sluser, festivalene, sykkelfestene, biltreffene, spisestedene og butikkene. For å få til det, må vi samle oss om å tenke fellesskap. Og ikke minst handle på samme måte.

Selv om mye har skjedd de siste årene, er det fremdeles en lang vei å gå. I fjor da jeg var «byguide», ble jeg oppmerksom på at de som driver næring i byen, er delt i to; utelivsnæringa er knyttet til Halden Turist/turistkontoret, mens butikkene er med i Handel i Halden. En del er ikke med i noen av foraene. Hvorfor er det slik? Med en felles ordning der alle var med, ville interessene til alle parter være representert og bli hørt.

Det har blitt månedlige samlinger både for næringsdrivende og servicenæringa. Det knyttes nettverk, og man lærer om hverandre og av hverandre. Når vi kommer lenger og kan gå fra presentasjon av eget prosjekt/bedrift til dialog og idéutveksling hvor man kobler ideer, kan det bli enda bedre og bredere løsninger.

Så noen tanker om aktuelle debatter som går: Trenger Tista senter å få en enda mer sentral rolle i byens handel? Jeg mener nei. Etter utbyggingen i 2013, har det sjelden vært fullt utleid i alle lokalene. Nå har både Zoo-butikken, Bergstrøm og Høyer varslet at de avvikler driften i senteret. For å ikke skape enda mer press på butikker etablert andre steder i byen, mener jeg Tista senter må klare seg med de kvadratmeter de har i dag. Sammen med resten av Høvleri-området er tyngdepunktet for handel stort nok i det området.

Torget, hva er framtida? Jeg valgte delt løsning i spørreundersøkelsen på ha-halden.no. Men skal deler av torget permanent bli noe annet enn parkering må det være brukere til det som etableres. Er vi klare til å betale litt mer for å få ferske landbruksvarer direkte fra produsenter? Kan vi fylle 40–50 bord på uteserveringer både hverdag og helg, vår, sommer, høst? Hvilke andre aktiviteter kan etableres fast på torget? Utetrim faste dager i uka – er treningssentrene med? Gjør det selv-dager hvor man kan få foredrag/kurs i maleteknikk, småreparasjoner, hagetips ...

Gågata/Storgata Nordsiden. Jeg har vaklet mellom bil/ikke bil-forslagene. På 60-tallet ble bilen et allemannseie etter at begrensningene på bilkjøp ble opphevet. Halden fikk store endringer som følge av dette. Gjennom årene har bil blitt et av symbolene for byen, både raggarer, streetkjøring og amcar. Etter år 2000 og spesielt nå på 2010-tallet er trenden snudd. Stadig flere steder begrenses biltrafikken i bysenter. Det ville da være et paradoks at vi i Halden åpner de få 100 meterne i byen der bilene er utestengt.

Sjansen er stor for at den eneste bevegelsen vi får ekstra i Storgata, vil være bilene som kjører gjennom. Tilsvarende som for torget er det andre ting som må gjøres for å få økt etablering og flere som beveger seg i gågata. Det første kan være å slutte å snakke om gågata som død, det er den ikke det er både forretninger og folk der fremdeles.

Et mål for byen, en visjon er kanskje det viktigste. Det var det Drammen gjorde, og Fredrikstad og Lillehammer for å nevne noen som har fått til endringer i sine byer. Deretter følge visjonen i planer, investeringer og handlinger.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags