Har Halden viljen og evnen til å bevare Samfundet?

HÅPER PÅ STØTE: Terje Vidar Høvik håper haldenserne møter opp utenfor rådhuset onsdag 1. februar for å vise at de vil bevare Samfundet.

HÅPER PÅ STØTE: Terje Vidar Høvik håper haldenserne møter opp utenfor rådhuset onsdag 1. februar for å vise at de vil bevare Samfundet. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerInnspilling av en scene til TV2-serien Grenseland. Vi er samlet i 2. etasje på Konservativen. Skuespillerne lurer på hva slags sal vi er i og blir imponerte når de hører det er Norges eldste teatersal. De har vært i Halden noen uker, og omkvedet er i ferd med å bli at Halden har mye å by på.

Dette er det ene hjørnet av Kulturkvartalet. På rekke og rad ligger Aladdin kino, kulturskolen. Athletic Studio og biblioteket danner midten, begge i bygningene til Gutteskolen som kan markere 135 års jubileum i år.

På kanten har vi Fredrikshalds teater som er Norges eneste bevarte barokkteater med skrå scene, bygget rett etter siste bybrann. Gjennom 1970-tallet kjempet en person, Vidar Parmer, mot politisk og innbyggernes ønske i en periode med sanneringsbehov og dårlig økonomi. Bygningen ble bevart.

LESERBREV: Terje Vidar Høvik.

LESERBREV: Terje Vidar Høvik. Foto:

Siste bygg i en samling historiske og unike bygninger er Samfundet. Foreningen Halden Arbeidersamfund fikk bygningen reist i 1891. Gjennom 130 år har bygningen vært en kulturell institusjon. Min første konsertopplevelse var med Vømmøl Spelmannslag i Storsalen en gang tidlig på 1970-tallet.

Nå er det ingen folkelig motstand mot å ta vare på disse bygningene. Det er politisk vilje og økonomi det står på. Det var en tabbe å la private kjøpe Arbeidersamfundet. Krefter var i gang for å reise kapital for å kunne kjøpe bygningen. Halden Frivilligsentral var en av aktørene som ledet an.

Jeg mener at det fremdeles bør være mulig å få til en løsning der f.eks. frivilligsentralen flytter til Samfundet. De har allerede mange aktiviteter som kan få fylt deler av bygningen med aktivitet. I tillegg bør kulturelle lag, foreninger og musikanter kunne ha det som sin base. Det er mulighet til å ha både kontorer, oppbevaring, øvingslokaler og konserter i huset.

Ja, det er utfordringer i forhold til dagens krav om tilgjengelighet, brann og andre forskrifter. Og det er nok en kostbar bygning både å vedlikeholde og drifte. Imidlertid må vi finne løsninger hvis vi skal kunne kalle oss en kulturby. Vi må både ha institusjonene og fylle dem med innhold.

Kulturkvartalet har en samlet historie over norsk kulturell utvikling. Fra de første vaudeville og sceneoppsetninger, via skolering, profesjonelt og amatørteater, filmens inntog og til slutt rockens erobring av landet i nettopp Samfundet.

Har Halden viljen og evnen til å videreføre det Parmer startet på 1970-tallet? Jeg tror og håper det.

Politisk er saken oppe onsdag 1.2. Da kan du være med å markere folkelig vilje ved å møte opp utenfor rådhuset. Vi trenger en kulturell sentrumsplan.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags