Noen tanker om ungdommens helgefyll

Av
DEL

InnsendtUngdomssamfundet har ikke nok midler til å holde åpent på helgene leser jeg i HA.
Ungdommen ønsker og trenger et slikt sted å være.

Det vi trenger er mennesker som vil bidra til at ungdom føler seg sett og inkludert.
Vi trenger mennesker som kan gi
ungdommen sosiale og kreative utfordringer,
aktivisere ungdom i aktiviteter og prosjekter,
ha gode samtaler med dem,
lage varme måltider og sørge for ro og orden, være trygge og tydelige voksne rollemodeller.
Vi har alt dette i Mikaela og hennes engasjement.
Hvorfor skal dette taes fra ungdommen vår?

Mikaela Røstadli Dahl ved Ungdomssamfundet sier at ungdom i Halden ikke har noe ordentlig tilbud i helgene. Hun tror mye er gjort så lenge ungdom får et sted å være under oppsyn av voksne.
Jeg er så enig.

Som mor til tenåringer har jeg jo selvfølgelig mange tanker om fritid, rus og alt som kan gå galt.

Det er mange som tror og mener noe om hvordan ungdom i dag er, og det er samtidig mange som mener noe om det å oppdra barn, spesielt andre sine.

Det er slik at når ungdommen kommer i en viss alder, er det svært vanskelig å ta de under armen og gå hjem.
Vi må bare sitte på sidelinjen og være klare til å rykke ut.
Dette har ikke noe med dårlige foreldreevner å gjøre.
Vi må alle igjennom dette på et eller annet tidspunkt.
Husk at ingen er like.

En ting vi må gjøre, er å slutte å dømme ungdommene våre for hardt. Selv de mest fornuftige barn kan gjøre dumme ting.
Det er stort sett en årsak til at hendelser skjer, men å prate med foreldre om det, kan være ubehagelig.
Ungdomsfasen er en tid for å utforske spørsmål som «hvem er jeg» og «hvilke verdier har jeg». Dette er spørsmål som er en naturlig konsekvens av behovet for å finne sin egen identitet og sitt eget fundament i livet.

Tenåringshjernen. Det skjer omfattende biologiske forandringer i ungdomsalderen. Forandringene er både fysiologiske, anatomiske og hormonelle. Endringene gir også følelsesmessige og sosiale utslag.
Som mor eller far må man ha løpende dialog med tenåringen om gruppepress, alkohol og annen rus. Man må tørre å sette grenser og kommunisere tydelige forventninger til barna, men likevel, de er egne individer, de vil teste grenser og ha det moro.
Samtidig tenker jeg at det er lov å drite seg ut, men da er det også godt å ha en voksen person å prate med etterpå, og det er ikke alltid ungdommen har lyst til å fortelle foreldrene alt.
De skal lære ved å prøve og feile.
Hvis foreldrene overstyrer barna, gjør de barnet sitt en bjørnetjeneste. Her er det «learning by doing» som gjelder innen visse grenser.
Jeg synes det er på sin plass å ta ungdommen seriøst og lytte til deres innspill og behov.

Regjeringen er jo opptatt av å sikre ungdoms gode levekår og utviklingsmuligheter.
I Soria Moria-erklæringen pekes det på betydningen av et godt nærmiljø for trivsel, trygghet og utvikling. Videre fremheves betydningen av gode kulturtilbud, og at alle får tilgang til kulturopplevelser. For å sikre dette, er det viktig at kommunene satser på gode aktivitets- og kulturtilbud og åpne og inkluderende møteplasser for all ungdom. Det er så viktig for ungdom som er inne i en negativ utvikling, at de får mulighet til deltakelse i et positivt fritidsmiljø, og at det satses på fritids og aktivitetstilbud for unge, også i forebyggende arbeid.

Det er jo ikke noe å tvile på at fritidsklubber ofte kan virke
forebyggende. For en del utsatte ungdommer kan det
ha stor betydning å møte ansatte voksenpersoner som
ikke står i et autoritetsforhold til dem. Det er forskjell
på ungdomsarbeideren og en lærer, en ansatt i barne-
vernet eller polititjenestemann. Den uformelle relasjo-
nen og den tillit og fortrolighet som ofte etableres, kan gjøre en stor forskjell.

Det er på tide å ta ungdommen seriøst og lytte til deres innspill og behov.
Det er også på tide å ta vare på de som vil og kan dette.
Masse lykke til Mikaela Røstadli Dahl.

Jeg heier på deg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags