Statsbudsjettet - en klump i magen for de fattige

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerForslagene i statsbudsjettet viderefører regjeringens stadig økende overføringer av våre statlige fellesmidler som forfordeler næringslivet på bekostning av allerede sårbare grupper. Framveksten av Forskjells-Norge handler om at de på toppen får stadig mer, mens vanlige menneskers trygghet svekkes. På 30 år har den rikeste prosenten i Norge doblet sin andel av inntektene

Arbeids – og sosialminister Anniken Hauglie forsvarer kuttpolitikken med at regjeringen er opptatt av å styrke arbeidslinja, – at flere kommer i arbeid. Derfor kuttes skatteklasse 2, som tidligere har gitt familier med kun en forsørger et skattefradrag på 6000 i året. Derfor kuttes det i dagpengeordningen.

Hun snur hele problemstillingen fullstendig på hodet. De aller fleste slutter i jobben fordi de blir rasjonalisert bort eller at arbeidsoppgavene deres blir automatisert, digitalisert eller lagt ned. Det er mangel på jobber og nedbemanning etter privatisering som skaper arbeidsløshet, ikke arbeidsfolks streben etter å være i skatteklasse 2 eller motta dagpenger.

Bedrifters ansvar for å bruke økende skattelette til å etablere flere arbeidsplasser, sier Anniken Hauglie imidlertid ikke noe om. Næringslivet blir, i motsetning til arbeidsløse, ikke pålagt å sende inn «meldekort» som viser at de har gjort seg fortjent til stønaden.

Regjeringens satsing på støtte til gründervirksomhet fører riktignok til en rekke nyetableringer. Mange av dem overlever imidlertid ikke det første driftsåret. Hittil i år har 31 Halden-registrerte enkeltmannsforetak forsvunnet fra statistikken.

I 2015 var det 184 færre haldensere som hadde industrijobber. Ytterligere 46 forsvant ut av statistikken i 2016. Folk som jobber i kategorien «personlig tjenesteyting» blant annet personlig pleie & omsorg og vaktarbeid, økte imidlertid sterkt med 30 i 2016. Statistikken sier imidlertid ikke noe om stillingsprosent eller fast ansettelse.

Det finnes ikke spor av statlig satsing på nye jobber i grønn industri i regjeringens forslag til statsbudsjett. Statlig overtakelse av for eksempel Saugbruk sin virksomhet med videre utvikling av miljøvennlige produkter er ikke en del av «pakka».

I Halden vokser andelen som har mer enn 4 millioner i formue med om lag 1 % årlig. 5 Haldensere står på formue-lista som navngir Østfolds 100 rikeste. I 2016 måtte 600 Halden familier ty til Frelsesarmeen for å få utdelt julemat. Det er all grunn til å tro at de kommer til å bli flere.

Nye regler for bostøtte og 13 % kutt i stønad for enslige forsørgere vil særlig ramme de 40 prosentene av Haldens enslige forsørgere som allerede har lav inntekt. 13,6 % av alle Haldens barn lever i lavinntektsfamilier. De og deres foreldre rammes av dyrere buss, kino – og NRK lisens. Maksprisøking i barnehager, ingen øking i verken foreldrefradrag eller barnetrygd krymper de økonomiske rammene til 2761 barnefamilier i Halden.

Uføretrygde med barn som i år ble fratatt deler av både barnetillegg og bostøtte, rammes av ytterligere innstramminger på de samme områdene i neste års budsjettforslag. I Halden er 2413 personer, med eller uten barn, uføretrygdet. Reduksjonen vil sannsynligvis utgjøre nok en tusenlapp mindre per måned, i tillegg til de ca. 3000 de allerede har mistet.

Haldens 3718 pendlere berøres også, om pendlerfradraget forsvinner.

Vår kampsak både mot nedbygging av velferdsstaten og velferdsprofitørenes drift av statlige oppgaver blir dessverre ikke mindre aktuelt framover. Økte forskjeller og privatisering truer alt det arbeiderbevegelsen har bygget opp i Norge – trygghet, velferd og et sterkt fellesskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags