Vi trenger et krafttak for kritisk tenkning

Lar du deg lure? – Nettet brukes til både svindel, manipulasjon og falske nyheter, skriver Hanne Lund-Nilsen i dagens Signert. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lar du deg lure? – Nettet brukes til både svindel, manipulasjon og falske nyheter, skriver Hanne Lund-Nilsen i dagens Signert. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av
DEL

SIGNERTBåde eldre og yngre nordmenn sliter med å avsløre falske nyheter og har problemer med å vurdere kilder på nettet. Og det er ikke så rart – kildekritikk og faktasjekk har blitt ekstremt krevende.

Nettet brukes til både svindel, manipulasjon og falske nyheter. Facebook flommer over av falske kontoer som blant annet brukes til politisk påvirkning.

En ny rapport fra Medietilsynet viser at halvparten av de over 60 år ikke klarte å avsløre en falsk nyhet eller var usikre på om den var falsk. En tredjedel av de under 30 år hadde det samme problemet.

En undersøkelse fra Universitetet i Oslo i 2018 avdekket at 15-åringer sliter med å vurdere kilder på nettet. – Hvis informasjonen høres riktig ut, hvis det er brukt avanserte ord, eller vi finner to kilder som sier det samme, da stoler vi på det, forteller elevene.

En lærer i Bergen sier til NRK: – Det stopper raskt opp når kildene er på engelsk. Elevene leser som regel bare den første siden i søkemotoren. Om de ikke finner noe konkret i overskriftene hopper de videre. De klikker seg ikke inn på sidene en gang.

At befolkningen har evne til kritisk tenkning, og kritisk informasjons- og medieforståelse er ..., kritisk. Det skal hjelpe deg til å ta gode og informerte valg. Så er det i det hele tatt mulig å sikre at det man leser, ser og hører er sant? Tja. Jeg vet faktisk ikke. Men jeg forsøker meg på noen råd som du kan ta med deg på veien, og som i det minste kan gjøre deg mer bevisst:

1) Sjekk kilden (så godt det går). Kildekritikk og faktasjekk har blitt ekstremt krevende. På nettet finnes det mange kilder som ligner på seriøse nyhetsmedier, men som publiserer oppdiktede historier. Vi vet jo for eksempel at Aftenposten er en troverdig kilde som er enkel å kjenne igjen, men selv etablerte medier har en krevende oppgave med å vurdere og verifisere kilder, bilder og videoer. I dag hvor spredning av informasjon skjer i et lynraskt tempo, og informasjonen kan ha vært igjennom mange ledd, kan vi ikke være like sikre på hvem som var den opprinnelige kilden og hvilke motiver den hadde, ei heller om informasjonen er sann.

2) Kom deg ut av ekkokammeret. Hvis du kun besøker nettsteder, følger sider på sosiale medier, og diskuterer i grupper hvor du er enig i meningsinnholdet, får du sjelden utfordret den kritiske tenkningen din.

3) Du kan ikke bare lese overskriftene. Overskrifter er sjelden laget helt tilfeldig, men med en gjennomtenkt og ofte spisset vinkling. Såkalt «klikk-horeri» forekommer (altså at overskriften er spisset så mye med vilje for at folk skal klikke på den), og sier ikke noe om sakens nyanser eller kompleksitet. Godt under halvparten av leserne leser hele artikkelen. Vår hunger etter raske svar gjør oss mindre kritiske til kilden.

4) Se utenfor narrativet. Med det mener jeg at vi ubevisst eller bevisst setter mennesker og temaer i bås, og så tolker vi den videre informasjonen slik at den passer med det bildet vi har dannet oss. Man kan innimellom mistenke mediene for å gjøre det samme. Et godt eksempel er Sylvi Listhaug. Nylig ble hun intervjuet om folkehelse. Hun mente blant annet at folk får velge selv om de vil røke, drikke, eller spise rødt kjøtt. Da ble det krigsoverskrifter – som passet godt til narrativet av henne som en provoserende politiker – som hun også kan være, men ikke alltid, og sinte leserinnlegg om at en slik helseminister kan ikke gamle Norge ha. Men hun sa også at røking er skadelig, og at myndighetene skal tilrettelegge for at folk kan ta informerte valg – gjemt langt nede i artikkelen. Noen uker senere sa tidligere helseminister og røkelovens far Dagfinn Høybråten nøyaktig det samme i et annet intervju. – Jeg har den enkle oppfatning om at røking er en frivillig sak, sa han. Men det utsagnet havnet langt nede i artikkelen. Det er ikke medienes oppgave å bidra til polarisering. Mediene skal helst formidle fakta på en nøktern og saklig måte.

5) Gjør jevnlig faktasjekk – også på deg selv. Pust med magen, forsøk å sortere ut hva som er din subjektive følelse, din mening og hva som er fakta – både på det du leser, ser og hører, og det du selv bidrar med. Diskusjoner og beslutninger blir best når de baserer seg på fakta. Det er selvsagt bra å kommunisere meninger og følelser, men da må du presentere det som det – og ikke som fakta.

6) Lytt til magefølelsen. Dette kan kanskje oppfattes som motstridende til det forrige punktet om at du bør holde deg til fakta, men hvis du leser eller hører noe som blir presentert som fakta, og du kjenner i magen at «dette høres ikke riktig ut» eller «dette kan ikke være hele sannheten», så kanskje du har rett i det! Magefølelsen kan bidra til, og være en motivasjon til at du går litt i dybden og leter etter ytterligere fakta.

Don’t believe what you hear.

Don’t believe what you see.

If you just close your eyes, you can feel the enemy.

U2

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags