Min julegave til Mandagsdamene

Mandagsdamene: Kari Asbjørnsen (f.v.), Mai-Lill Eriksen, Eva Irene Kjelvik og Liv Gundersen. Oddlaug Fagerhøi, Mona Janssen, Tove Buckholm og Wenche Olsen er også med. Arkivfoto: HA 2013

Mandagsdamene: Kari Asbjørnsen (f.v.), Mai-Lill Eriksen, Eva Irene Kjelvik og Liv Gundersen. Oddlaug Fagerhøi, Mona Janssen, Tove Buckholm og Wenche Olsen er også med. Arkivfoto: HA 2013

Av
DEL

SIGNERTVi skal snart åpne tusenvis av pakker, gitt med kjærlighet og omtanke. For meg ligger ikke de største gavene under juletreet, de finnes kun i våre hjerter.

Det er mange som gjør en fantastisk jobb i denne høytida. Faktisk er det mange mennesker som gjør mye for andre gjennom hele året. Unike sjeler som stagger egoismens kraft, setter seg selv til side for å hjelpe andre fram. Dere fortjener alle de beste gaver!

Under mitt juletre i år, finnes en spesiell og verdifull pakke. Den har jeg spart på lenge, ventet på rette anledning til å dele den ut. Siden gaven kun inneholder ord, har det blitt en flott tradisjon at den pakkes ut av Halden Arbeiderblad.

«I Don't Like Mondays», er en låt som Bob Geldof skrev og er utvilsomt The Boomtown Rats' største hit. Den handler om den 16 år gamle jenta Ann, som skjøt mot en haug av barn og voksne på en skole i San Diego, bare fordi hun ikke likte mandager. Det er mange av oss som føler at starten på uka kan være tung, uten at man gjør slike drastiske handlinger. Derfor er det så fint vi har folk som gjør alt for at mandag skal bli en bra dag.

Årets julegave går ikke til en person, men til en haug av flotte damer. De er svært spesielle disse eldre damene som vandrer rundt i rødt, og i disse tider kunne man tro de var kona til julenissen, men de går kledd slik hele året. De deler ut verdifulle gaver hver mandag, bortsett fra noen få uker i året. Gavene består av en god og næringsrik lunsj, samt en bærepose eller to med mat til hjemmet.

«De røde englene», eller «Mandagsdamene» som Røde Kors selv kaller dem, utgjør en stor forskjell i byen. Disse damene har allerede arbeidet hardt gjennom livet, de tilhører den generasjonen som har bygd opp dette landet og som nå har blitt pensjonister. Kanskje er deres reise i livet en viktig årsak for det engasjementet dem viser til alle som sliter i hverdagen? Som vokste opp med vanskelige levekår etter krigen og hvor oppbyggingen av Norge handlet om å bry seg om hverandre. Den fattigdommen de var vitne til, er sikkert umulig å forstå for den oppvoksne generasjon, som tross alt lever i verdens beste land.

Fattigdommen er ikke lenger så synlig som mange andre steder i verden, men den finnes og kan i større grad føles vondere, nettopp fordi man er omgitt av en slik høy velferd. Det er vondt å være fattig og ensom i Norge!

Mitt møte med disse vakre damene skjedde for et par år siden, i sammenheng med oppbyggingen av Kafé Møtestedet til Kirkens Bymisjon. Vi hadde fått til en avtale om å hente overskuddsmaten til Kiwi og i den anledning fikk vi mye mat til overs. Etter å ha snakket med Eva Kjelvik, som er frivillig i Røde Kors og ansvaret for utdelingen fra Metodistkirken, så ble det inngått en hyggelig og uformell avtale.

Det var en fantastisk start på uka å få komme til dere med mat. Jeg husker hvor hyggelig det var å ta en kopp kaffe sammen med dere på kjøkkenet. Dere stressa rundt for å gjøre klart til 40–50 sultne mennesker, mens jeg satt på en stol og fikk verdens beste mandagsomsorg. Alltid litt kjeft for at jeg var dårlig til å spise frokost, før en nysmurt brødskive med egg eller skinkestek havnet foran meg. Ikke rart jeg ble glad i Eva, Liv, Berit, Turid, May-Lill, Bjørg og alle de andre omtenksomme damene til Røde Kors.

Selv om det ikke er jeg som lenger leverer mat hver mandag, så har vi fortsatt det gode samarbeidet. Nå er det Ole som kommer med maten, og jeg hører dere tar like godt vare på han. Dere har nå i 12 år hjulpet mange mennesker til en bedre start på uka. I disse årene har dere gitt omsorg og verdighet som ikke kan måles i penger. Alt dere gjør for at Halden skal bli en varmere og inkluderende by fortjener den største ære!

Trond Henriksen Portrett. Oslo. Møtestedet

Trond Henriksen Portrett. Oslo. Møtestedet

Skulle jeg få ønske meg noe til jul, så var det at dere fikk sponset en god maskin som kunne skrelle alle potetene dere trenger til lunsjen. Har sett hvor smertefullt det kan være for slitne fingre, men dere klager jo aldri.

Jeg ønsker dere vakre «Røde engler» en riktig god jul.

Hvert år deler Trond Henriksen ut sin personlige gave gjennom Halden Arbeiderblad.

2015 – Roger Dybedahl

2016 – Sissel Samuelsen

2017 – Øivind Strøm

2018 – «Mandagsdamene» Røde Kors

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags