Er VG en møkkaavis?

VG-redaktør: – I dagene som kommer vil det debatteres heftig om hvorvidt VG, her ved sjefredaktør Gard Steiro, har gjort tilstrekkelig.Foto: BA

VG-redaktør: – I dagene som kommer vil det debatteres heftig om hvorvidt VG, her ved sjefredaktør Gard Steiro, har gjort tilstrekkelig.Foto: BA

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SIGNERTOnsdag kveld var nasjonen vitne til en tildragelse som de færreste trodde de skulle oppleve, at ledelsen i Norges største løssalgsavis, Verdens Gang, ba om unnskyldning for hvordan de har hanskes med en spesifikk nyhetssak, kjent under navnet «Giske-videoen».

Etter årtusenskiftet har vi pådratt oss en rekke nye begreper i det offentlige ordskiftet. Et av de stadig oftere benyttede er «å legge seg flat».

Å la seg overkjøre av et antall imaginære dampveivalser er visstnok et av profesjonelle krise-rådgiveres første bud, når man har blitt avslørt for å ha gjort noe man absolutt ikke skulle ha gjort.

Men selv den øvelsen, «flatlegging», kan komme i forskjellige utgaver. Fra den som selvfølgelig er temmelig verdiløs, «Jeg ber om unnskyldning OM det er noen som føler seg rammet», til det som oppfattes som en genuin, ektefølt beklagelse.

I dagene som kommer vil det debatteres heftig om hvorvidt VG har gjort tilstrekkelig. På onsdag var det flere tilstedeværende journalister fra VGs konkurrenter som været redaktørblod, som mente at VGs håndtering av saken var av en slik art at rettferdighet bare kunne opprettes ved redaktør Gard Steiros avgang.

På tide med en pust i bakken.

Slik situasjonen står nå, virker det som om mange har mistet perspektivet på hele saken.

I slutten av februar brakte altså VG nyheten om at en person hadde sendt inn en bekymringsmelding til ledelsen i Arbeiderpartiet som et resultat av et det fantes en videosnutt av Giske i fri dressur på Vulkan Bar i Oslo.

Nei, det var ikke VG som sendte inn bekymringsmeldinga, de viste heller ikke den aktuelle videoen i sin opprinnelige nyhetssak.

Sett i lys av Giske på tidspunktet da videoen ble filmet sto midt oppe i sitt svært publiserte, og udiskutabelt kontroversielle, comebackforsøk i politikken, var dette en krystallklar nyhetssak. Enhver oppegående nyhetsredaktør burde ha sørget for å bringe den nyheten. Å underslå den ville virkelig ha vært en høyst tvilsom avgjørelse.

Giske er en av landets mektigste politikere, en som under andre omstendigheter ville ha kjempet om å bli landets statsminister. Han ble fratatt sin posisjon som nestleder på grunn av at en rekke kvinner anklaget ham for svært kritikkverdig oppførsel i kjølvannet av MeToo.

Det finnes de, spesielt i Trøndelag, som mener at Giske nå har avtjent sin straff og at han således burde få ta fatt der han var på slutten av 2017.

Til det er det viktig å understreke at Giske ikke er dømt og således ikke har sonet noen straff.

Han har derimot mistet tillit, det helt essensielle for at en politiker skal kunne utføre oppdraget sitt. Altså være et ombud på vegne av oss borgere, politikerrollen er bærebjelken i demokratiet, det er en «jobb» som på noen viktige områder ikke kan sammenlignes med andre ansettelsesforhold.

Hvorvidt man kan gjenopprette tapt tillit knyttet til oppførsel av det kaliberet som Giske ble beskyldt for, er avhengig av hvordan man ser på selve MeToo-fenomenet.

For å være tydelig, jeg mener at MeToo er noe av det viktigste som har skjedd samfunnet i moderne tid, et virkelig framskritt. Hvilket ikke betyr at det ikke finnes flere aspekter ved MeToo som også er utfordrende. Blant annet muligheten for falske beskyldninger og uproporsjonale konsekvenser for den enkelte.

Det er allerede forskere som har sett på mediedekningen av den opprinnelige såkalte «Giske-saken», og konklusjonen er at norske medier ikke har gjort noe vesentlig galt i den sammenhengen.

Men journalistene som brakte nyheten om at det var sent inn et varsel om tvilsom oppførsel fra bar-fly Giske gikk til det skrittet å få kvinnen som ble filmet sammen med Giske i tale. Det hadde de ikke trengt å gjøre for å publisere nyhetssaken.

Det er i denne prosessen som VG etter alt å dømme gjør kritikkverdige bedømmelser. De er ikke lydhøre nok når kvinnen i videoen vil trekke sitt sitat.

Uttalelser som på den ene siden journalist Lars Joakim Skarvøy hevder var vesentlig mer fordømmende om Giskes oppførsel enn hva som kom fram i nyhetssaken, og som kvinnen, «Sofie», nå sier er fabrikkerte.

Det er mange grunner til å gå dypere inn i denne saken, slik VG har gjort med sin 50 siders rapport, også for utenforstående instanser, for eksempel «Pressens Faglige Utvalg».

Det er på sin plass å minne om at VG under Gard Steiros ledelse har levert en rekke forbilledlige tunge undersøkende-journalist-saker; Tolga-saken, Addictologisaken, Tysfjord-saken og Mirakelpredikant-saken.

Full transparens: Undertegnede har gjort frilans-oppdrag for VG i perioder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags