Her er det liv!

«IKKE DØD»: – Når jeg nå igjen har mitt hverdagstråkk i gågaten, må jeg si at Nordsiden absolutt ikke er død, skriver Sverre Stang i dagens Signert. ARKIVFOTO: ANDERS JOHANSSON

«IKKE DØD»: – Når jeg nå igjen har mitt hverdagstråkk i gågaten, må jeg si at Nordsiden absolutt ikke er død, skriver Sverre Stang i dagens Signert. ARKIVFOTO: ANDERS JOHANSSON

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SIGNERTI flere år har jeg hørt at Storgaten fra Wiels plass og oppover mot Busterud har vært erklært død. Fra mitt vindu på Torvet har jeg lurt på sannhetsgehalten i dette bastante utsagn. Ikke minst fordi jeg jo selv har erfart at Torvet kunne være dødt. Når jeg nå igjen har mitt hverdagstråkk i gågaten, må jeg si at Nordsiden absolutt ikke er død. Rett nok har en del utviklingsblinde politikere gjort det de har kunnet gjennom i all stillhet å legge det nye Halden langs Tista. Men Storgaten lever videre, heldigvis.

Jeg har latt meg imponere av den franske leketøysbutikken til madame Elsa. Bare det å starte noe slikt og med et så strålende utvalg er verdt alle tenkelige hurrarop. Butikken alene gjør at gågaten er verdt et besøk. «Lille Paris» kunne godt ligget i Oslo – og hatt lang kø på utsiden. At Elsa har valgt seg Halden. får vi bare prise oss lykkelig over.

Ved siden av dette leketøyseldorado finner vi skomaker Adam, mannen som fikser det meste med et smil. For en moderne by er det å ha en seriøs reparatør i seg selv verdt mange utropstegn. Har du en god sko, kan Adam fikse utgåtte såler i en fei.

På veien oppover mot Parken, så er det to absolutt kjekke butikker. Jeg tenker på Halden Frisør, som også vinterstid har kø på utsiden. Og jeg har i mente en glimrende sushi-shop. Jeg har smakt hennes varer – og kan understreke at det hos henne dreier seg om renslighet og mangfoldighet.

Om jeg nå også skal over på den andre siden av gaten, så er jeg glad for at Berg Sparebank eksisterer. I det minste har banken fortsatt klingende mynt – for den som skulle trenge slikt. Og jeg vet at både hodeløse og svaksynte får hjelp til å få sine regninger betalt.

Sånt gir ekstra plusspoeng til banksjef Berg – i en tid der nesten bare dataens upersonlighet regjerer.

Jeg må jo også avlegge eiendomsmegler Smekk en visitt – nå i talentfulle Lars Håkons hender. Jeg har et spesielt forhold til denne delen av Storgaten, ettersom det bokstavelig talt var her jeg begynte min løpebane. Hos kjøpmann Sverre Olsen og hans fru Ester begynte jeg å stable smør som 13-åring. Gjennom et raskt avansement fikk jeg lov til å veie opp kaffe i halv- og kvartkilos poser. Og senere hen fikk jeg visergutts status. Hvilken herlig tid, men så lærte jeg også god humor og hva god service er. Den godeste Sverre var uten tvil ikke bare en prima kjøpmann, men også en av byens morsomste menn. Ingen skrøpelig kombinasjon akkurat det. Jeg kan ennå humre over Sverres ustoppelige humoristiske innfall og utfall.

Vi kan flanere oppover Storgaten og avlegge for eksempel Pollys Tea Room et besøk – i seg selv en liten perle av et påfunn. Polly gir et flair av liv til denne for Halden så viktige gate. Og enda har gaten ganske så mange butikker jeg ikke har rukket å eksponere. Men det skal komme. Det er når jeg myser ut av vinduet og ser at folk kommer ganske så hyppig at jeg skjønner at gågaten lever! Noen skal hit og andre dit. Kanskje til Arilds Kuriosa? Eller til Køhn for å hente seg litt fargebånd? Sånn sett vil kundenes veier alltid være uransakelige, men uansett et bevis på at gaten er liv laga.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags