Gå til sidens hovedinnhold

Pass opp – andekua er her!

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne andekua er sist observert på gården Bollerød Nordre, og det var undertegnende journalist i herværende dagsavis som gjorde den bokstavelig talt utrolige og umulige oppdagelsen for noen dager siden. Kan den være et utslag av en gal/genial forskers forsøk på kloning?

En flyvende og gakkende ku – like sint som Donald Duck?

Det begynte som en helt vanlig dag, i en helt vanlig redaksjon i en helt vanlig by i et nesten vanlig, lite styrtrikt land fullt av skatteflyktninger og andre, mer skikkelige folk.

Byen var Halden, og denne reporteren fikk et enkelt og morsomt oppdrag: «Ta en tur til Kornsjø og se hva som skjer der akkurat nå, på en vanlig dag tidlig i april». Som sagt så gjort.

Halden Arbeiderblads redaksjonsbil ble fylt opp med Farris, kamera, penn og papir, og denne bladfyken gjorde seg klar til å fyke rundt over hele Kornsjø. Fra fine Prestebakke til det trivelige Sundet ved brua over til Sverige, og selvsagt skulle vi en tur innom Bokerød og Bollerød.

Ved Sundet som denne badeplassen på Kornsjø heter, var alt som forventet. «Prøven» lå der inne i båthuset sitt, og kiosken ville åpne om et par timer.

Og det var da det skjedde. Det var da andekua ble skapt. Inne i denne reporterens hode skjedde det en kortslutning. Igjen, vil nok enkelte si ...

Steinar Omar Østli

 

I og med at det var tidlig på dagen ennå, klokka var ikke 10 en gang, var ikke så mange ute ennå. De fleste som bor på Kornsjø har jobb eller skole i Halden eller andre steder, men noen fant vi likevel i det fine været.

I boligfeltet med utsikt ut over Sundet, møtte vi en trivelig kar som drev og la om til sommerdekk. Han fortalte om hvordan naboene hadde gått sammen for 40 år siden og bygget opp feltet selv, mens kommunen stilte opp med renseanlegg.

Han fortalte også den interessante lokalhistorien om hvordan Kornsjø stasjon hadde gått fra å ha 52 ansatte da han begynte, til å bli lagt ned.

I dag stopper ikke togene her en gang. Det er nesten utgjort. Men, den fine stasjonen som kong Oscar av Sverige/Norge fikk bygget før unionsoppløsningen i 1905, står der ennå i all sin prakt.

Penere stasjonsbygning finner du nok i Norge, i hvert fall ikke hvis du liker bygninger av murstein.

«Ja ja», tenkte jeg, «dette var hyggelig og lærerikt», men det må vel fortsatt være noen som har arbeidsdagen sin her på Kornsjø?».

 For å finne ut av det, satte vi den lille Toyotaen til HA i drive og kjørte mot byen igjen et par kilometer og svingte av til høyre mot Bollerød og Bokerød.

Drøye fire kilometer innover deler sandveien seg og bilen hadde mest lyst til å kjøre mot Bollerød i dag. Da ble det Bollerød.

Flere fine og trivelige steder dukket opp på hver side av veien, men det var først da Bollerød Nordre dukket opp på venstre siden at det så ut som om jeg var kommet til en skikkelig bondegård.

Det første som møter deg når du kommer kjørende, er en fin og ny inngjerding hvor tre hester – ikke trehester – går på beite. Deretter ser du et pent bolighus, et fjøs og et hønsehus. Et vognskjul er under oppføring, bygget av skåret tømmer fra Kornsjøs egne skoger.

Tømmeret er skåret ved Skjeggerød sag, selvsagt. Imponert over det som møtte meg, svingte bilen nesten av seg selv mot venstre og inn på gårdstunet. Gårdbrukeren som var i full gang med å stable materialer til det nye vognskjulet, var imøtekommende og hyggelig.

Han fortalte om hvordan de hadde flyttet til Bollerød Nordre for 13 år siden, og hvordan familien hadde satset her og bygget opp et nytt hønsehus og fjøs.

Og det var da det skjedde. Det var da andekua ble skapt. Inne i denne reporterens hode skjedde det en kortslutning. Igjen, vil nok enkelte si ...

– Hvor mange kuer er det her på gården? Var spørsmålet.

– Vi har 52 ammekuer, var svaret. På blokka skrev jeg: «Vi har 52 andekuer».

Ikke ammekuer, men andekuer ... Antallet var helt presis, men dyret, andekua, se, det er det nok ingen som hørt om tidligere. Resultatet var at det sto i HA lørdag for en tid tilbake at den trivelige, hardt arbeidende og imøtekommende bonden på Kornsjø hadde 52 andekuer på gården.

Det drøyde ikke lenge før de første kommentarene begynte å komme. Først kom en epost fra en tidligere kollega, han som i sin tid ga meg jobb i HA, og mon tro om han angret en smule på akkurat den ansettelsen da han satte morgenkaffen i vrangstrupen.

Mye er han nok bli vant til i løpet av sine år som nyhetsredaktør med mer, men «andeku» er dog i overkant selv for en dreven avismann. Dette skrev han til meg: «Først lo jeg så jeg skrek, deretter ble jeg rett og slett litt fortvilet».

I løpet av helga ble dette en snakkis på sosiale medier. Noen begynte sågar å tegne forslag til hvordan en andeku faktisk kunne se ut, i og med at det hittil ikke er tatt et eneste fotografi av et slikt vesen – verken på nordlige eller sørlige breddegrader.

«HA beklager», pleier vi å skrive når vi har skrevet noe feil. Akkurat i dette tilfellet synes jeg det er mer på sin plass å skrive: «Jeg beklager».

HA kan sikkert beskyldes for mye i løpet av sine over 80 år i Halden, men ingen av avisas ansatte har forsøkt å sette til verden noen nye dyrearter. Ikke det jeg vet i hvert fall ...

Kommentarer til denne saken