Ungdommens ryddejobb

MILJØKAMP: – Hvis du ikke har fått med deg de siste ukers skolestreikende klimaungdommer, må du ha ligget under en sten, skriver Hanne Lund-Nilsen i dagens Signert. Arkivfoto: Steinar Omar Østli

MILJØKAMP: – Hvis du ikke har fått med deg de siste ukers skolestreikende klimaungdommer, må du ha ligget under en sten, skriver Hanne Lund-Nilsen i dagens Signert. Arkivfoto: Steinar Omar Østli

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SIGNERTDet er lenge siden vi har sett et skikkelig ungdomsopprør. Det måtte en ung svensk jente til for å sette fyr på bålet.

Noen mener at det står et PR-maskineri bak Greta Thunbergs miljøkamp. Og det kan godt være. Men Gretas engasjement for miljøet er ekte.

Verden forguder ungdommen, men lar seg regjere av de gamle, sa den franske forfatteren og dramatikeren Henry Millon de Montherlant. Men ungdommen er ikke sikre på om de skal la seg regjere av de gamle lenger. De stoler ikke på at vi virkelig tar tak i problemene.

Gretas kamp for klimaet har fått god hjelp av mediene til å spre sitt engasjement og budskap. Og senere har flere barn og unge fått mye oppmerksomhet i mediene for sine miljøstreiker. Hvis du ikke har fått med deg de siste ukers skolestreikende klimaungdommer, må du ha ligget under en sten.

Nordmenn har vært og er et av verdens mest avislesende og mediekonsumerende folk. Men det er én gruppe de tradisjonelle mediene ikke får helt grepet på – de som vokser opp som barn og unge i dag. Færre og færre blir abonnenter og betaler for de tradisjonelle nyhetskanalene, som for eksempel et avisabonnement, når de blir voksne. Deres mediekonsum beveger seg mot strømmetjenester som Netflix og andre kanaler som YouTube, Snapchat og Messenger. Hvordan skal mediene få de unge til å abonnere og betale for journalistikk i framtida? Det er en bekymring i bransjen.

Men vi ser og hører ikke altfor mye til unge kilder i mediene. For ungdommen utgjør en blindsone i norsk journalistikk. 90 (!) prosent av alle kildene i norske lokalaviser er voksne mellom 20 og 70 år ifølge studien «Blindsoner og mangfold» fra Nord universitet. I 70 prosent av sakene er kilden en mann. Og halvparten av sakene har kun én kilde. Halden Arbeiderblads forside fredag 29. mars var i så måte et friskt pust (selv om den visstnok ble til ved en ren tilfeldighet). Fronten besto av flere saker med kvinner i ulike aldre.

Klart at mediene må jobbe med å presentere nyheter i nye kanaler hvor ungdommen er, som for eksempel Instagram og Snapchat Stories, men man skal merke seg at for eksempel NRK-programmet Debatten med Fredrik Solvang nylig satt ungdomsrekord med langt flere unge seere enn vanlig. Hele tre ganger så mange seere under 30 år fikk med seg at bloggerne Kristin Gjelsvik og Sophie Elise Isachsen (m.fl.) diskuterte kroppspress.

– Historisk sett er ikke debatt- og nyhetsprogrammer de som samler flest ungdomsgrupper, sier analysesjef Kristian Tolonen i NRK til Medier24. Så da var det vel innholdet som lokket, da.

For dette var altså lineær TV, dere (som ungdom ellers ser mindre og mindre på). Og selv om NRK er (nesten) gratis, så er jeg helt sikker på at relevant og godt innhold er minst like viktig for å tiltrekke seg nye lesere og abonnenter, som nye kanaler. Den kjente frasen «content is king» (eller «godt innhold er konge» på godt norsk) står seg. Skriv godt eller lag annet innhold om noe som er viktig for meg og interesserer meg, med kilder jeg kjenner igjen og kan identifisere meg med, så er det stor sjanse for at jeg blir interessert i å konsumere det – og betale for det.

Helt mørkt er det ikke. Mediene har skjønt det, og har fokus på å lage mer innhold for barn, unge og unge voksne.

For et par helger siden var mange av landets minste aviser samlet til prisutdeling i Drammen. Jeg var jurymedlem i kategorien «Årets digitale satsing» og det var gledelig at flere av bidragene hadde satset på innhold for en yngre målgruppe. Lokalavisa Kvinnheringen var en av dem. De hadde laget en reality-inspirert miniserie i 10 episoder, kalt #Husnes – The Movie, med 10 ungdommer med 10 drømmer på det lokale kjøpesenteret. En annen var Os- og Fusaposten med U18 Rein lidenskap – en digital satsing av, med og for ungdom, og et utstrakt samarbeid med ungdomsskolene i Os og Fusa. Jeg håper vi får se mer av sånt!

– Vi må begynne å lytte annerledes til barn og unge; lytte seriøst for å få del i deres ikke-viten; i deres styrke, intuisjon og håp. – Vi må lytte til deres modige ytringer, og la det føre oss til å ta bedre avgjørelser, skrev nylig Kari Mangrud Alvsvåg, prost i Halden og Sarpsborg, i et innhogg i Halden Arbeiderblad.

Og nå har ungdommen altså gitt oss klar beskjed om at vi må skjerpe oss når det gjelder klimaet. Skjerpings trengs dessverre på flere områder. Og med klimastreiken er kanskje noen gnister tent.

Siden vi ikke kan løse klimaproblematikken for våre barn med det første, kan vi i det minste la dem beholde ungdomshusene sine, og gi dem best mulige skoler, og best mulige museer, slik at de kan lære om sin fortid, samtid og framtid.

For senere skal de rydde opp etter de gamles synder.

Artikkeltags