40 år (!) i lokalavis

1982: Jeg har alltid jobbet i pressen. Også da jeg var vernepliktig. Det var spennende og interessant å være vernepliktig journalist også. Faksimile: FORSVARETS FORUM

1982: Jeg har alltid jobbet i pressen. Også da jeg var vernepliktig. Det var spennende og interessant å være vernepliktig journalist også. Faksimile: FORSVARETS FORUM

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SIGNERT En dag i våres slo det meg: – 1. august i år, er det jammen til meg 40 år siden du ble ansatt som journalist, gutten min! 40 år!!!

Den gangen kollegene i Demokraten i Fredrikstad kalte meg for «unge, lovende Kjøge», og vi skrev sakene våre på elektroniske skrivemaskiner med kulehode og rettetast, og manusarkene ble sendt med rørpost opp til setteriet. Jeg var 19 år, hadde tatt examen artium den samme våren, og fått et tilbud om et to års vikariat fordi journalist Erik Sandersen (yes, han på Saugbrugs) skulle ta utdanning i hovedstaden.

Etterpå har jeg rett og slett ikke sluttet å jobbe i avis. Dessuten har jeg innsett at når tallet 60 innhenter meg allerede neste år, så er det fryktelig sannsynlig at jeg fortsetter til pensjonsalderen. Tida som ung og lovende er definitivt forbi.

Jeg elsker denne bransjen! Å få sitte på første rad når de store begivenhetene og omveltningene skjer i et lokalsamfunn ser jeg på som et privilegium. Å rapportere, informere og eventuelt kommentere sakene som betyr noe for folk. Å skape tilhørighet, bygge oppunder patriotisme, men også å påpeke, kritisere og være litt vaktbikkje når det er påkrevet, trigger meg. Det gir mening, og jeg har egentlig aldri gått lei, selvom det har vært noen stormer.

Jeg er over gjennomsnitt nysgjerrig, elsker å prate med alle slags mennesker, og har alltid vært glad i å skrive. Og som redaktør de siste 20 årene har jeg erfart at jeg også liker å lede, forandre og utvikle.

Det finnes en tese: Forskjellen på en professor og en journalist? Professoren vet alt om litt, mens journalisten vet litt om alt.

Den treffer meg i magen. Jobben har gitt meg mange interesser, og innsikt på mange samfunnsområder. Så vil sikkert noen hevde at den samme innsikten godt kunne ha vært større ...

De 10 siste av disse 40 årene har jeg tilbrakt i Halden, og i Halden Arbeiderblad. Det har vært ti spennende, krevende, utfordrende, lærerike og morsomme år. Som redaktør i lokalavis fikk jeg byens problemstillinger rett i fanget, og jeg følte jeg ble «bråhaldenser». Det har vært en flott livserfaring å bli kjent med en ny by, en ny avis, nye folk, og nye medarbeidere. Jeg er blitt glad i Halden, og engasjementet her. Og byen har forandret seg.

Ikke minst har HA forandret seg. I 2009 ropte den etter modernisering. Den gled godt inn som en del av det konservative bildet det var ganske lett å oppdage av Halden som samfunn. Dessuten var den nødt til både å kutte kostnader – og å bli mer relevant for yngre lesere. HA har rigget seg for framtida med en klar digital satsing. Det har også vært et klart generasjonsskifte blant oss som jobber her. Da jeg kom i 2009 var jeg med mine da 49 år litt under gjennomsnittsalderen. Fra nyttår av blir jeg eldstemann...

40 år i avisbransjen. Det har vært en spennende reise med mange forandringer. Men selve kjernen er akkurat den samme; vi lager nyheter som skal berøre, forarge, glede og informere folk. Det er hugget i sten!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken