Det kan være slitsomt og ensomt å presentere et ytre som ikke stemmer med det indre

Terapi: – Jeg har alltid tenkt at jeg ikke har behov for å gå i noen form for terapi. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Terapi: – Jeg har alltid tenkt at jeg ikke har behov for å gå i noen form for terapi. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Les om vår gjesteskribent, Hanne Lund-Nilsens opplevelse med å dele tanker og følelser med andre.

DEL

MeningerNoen synes at det hjelper å snakke om vanskelige ting. Andre synes det er ubehagelig. Jeg er tilhenger av å snakke om og ut om ting, men jeg har ikke alltid vært slik.

I en tidligere Signert skrev jeg om hvor utrolig sjenert jeg var som barn. Det hang i lenge, og jeg hadde vanskeligheter med å snakke om vanskelige situasjoner og følelser. Men det kan læres. Og det hjelper.

Her om dagen kunne vi lese i HA at overskuddet fra årets Folk i Halden vil gå til kreftsaken. Kreftkoordinatoren i Halden kommune sier at det er mange ting å bruke pengene på, men at det største behovet er informasjon og møteplasser som Kreftcaféen. Der kan pasienter og pårørende møte andre i samme situasjon, og prate åpent om sykdommen.

Daniel Nilsen, som for kort tid siden mistet pappaen sin i kreft, sier:

– Han ville rett og slett ikke snakke om det. Eneste gang han åpnet seg om sykdommen var når han traff andre som hadde kreft.

Og her er vi ved kjernen. Det er godt å møte andre i samme situasjon – samme hva det er. Folk som ikke er, eller har vært igjennom det samme, gjør sitt beste for å forstå og sette seg inn i den andres situasjon. «Jeg skjønner hvordan du har det», sier vi ofte. Men ofte kan vi bare ane hvordan noen har det. Man kan aldri fullt ut forstå det, hvis man ikke har opplevd det selv.

Jeg har, som så mange andre, vært igjennom samlivsbrudd. Jeg tror helt ærlig ikke at jeg hadde kommet hel ut på andre siden, hadde det ikke vært for venner som hadde gått igjennom det samme, som orket å lytte til mine fortvilelser, usikkerheter og analyser opp og ned og fram og tilbake, i samtale etter samtale.

Og for en tid tilbake måtte det hardere lut til verks. Jeg havnet i et svært utfordrende arbeidsforhold på en tidligere arbeidsplass. Dette, kombinert med andre årsaker, sendte meg til slutt i den berømte veggen. Det opplevdes både urettferdig, og som et nederlag å bli satt ut av spill og bli sykmeldt. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke har behov for å gå i noen form for terapi eller til psykolog. Man får da ordne opp i tankene og følelsene sine sjæl!

Men denne gangen hadde jeg faktisk begynt å tvile på min egen virkelighetsoppfatning. Så fikk jeg tips om en organisasjonspsykolog i Oslo som skulle være svært dyktig, og tenkte at: Hvorfor ikke, kanskje jeg skal prøve det?

Vi var 6–7 stykker i en gruppe som alle var sykmeldt fra et arbeidsforhold. Dyktige, voksne mennesker med lang arbeidserfaring som hadde fått seg en knekk, var slitne, og hadde begynt å tvile på sin egen kapasitet. Jeg måtte ta meg sammen da jeg skulle dele min private historie med en gjeng fremmede mennesker. Men da jeg gjorde det, begynte sidemannen min å strigråte. Personen kjente seg igjen i min historie, og det var så sterkt for vedkommende å høre at hen ikke var alene om sin situasjon. Det var sterkt for meg, også. Sterkt, men mest godt. Godt å vite at man ikke var alene.

Det kan være skummelt å åpne seg. Å vise at man er redd, når man burde være modig. Å være svak, når man burde være sterk. Å ikke ha kontroll, når man burde ha løsningene. Å gi seg, når man burde holde ut litt lenger.

Det sies at det å vise svakhet er en styrke. Det er i hvert fall en lettelse. For det kan være slitsomt og ensomt å presentere et ytre som ikke stemmer overens med det indre.

Det kan være skummelt å åpne seg. Å vise at man er redd, når man burde være modig. Å være svak, når man burde være sterk. Å ikke ha kontroll, når man burde ha løsningene. Å gi seg, når man burde holde ut litt lenger.

Hvis noen hadde sagt til mitt yngre jeg at jeg en dag skulle skrive i avisa om vanskelige ting jeg hadde opplevd, så hadde jeg ikke trodd på det sjæl.

(Gi meg) Et hjerte som tåler å knuses uten at det slår seg i hjel.

– Trygve Skaug

Hanne Lund-Nilsen. Signert-skribent

Hanne Lund-Nilsen. Signert-skribent

Artikkeltags