«Go Green-Amalie» – det er meg

«MDG-ær`n»: – Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle stille til valg som fjerde kandidat for MDG, sitte hjemme og lese HA+ og bry meg mer om Os skole enn Bloggerne. Foto: Hans-Petter Kjøge

«MDG-ær`n»: – Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle stille til valg som fjerde kandidat for MDG, sitte hjemme og lese HA+ og bry meg mer om Os skole enn Bloggerne. Foto: Hans-Petter Kjøge

Av
DEL

SIGNERT Veldig mange kaller meg ting som for eksempel «Go Green-Amalie», «hun miljødama» og den klassiske «MDG-ær`n». Noen ganger lurer jeg på hvordan det kom til dette, hva har jeg gjort de siste fire årene egentlig? Hvordan begynte alt? Hva fikk meg til å investere over halvparten av dagen min på klima og miljø?

Da jeg gikk i åttende klasse, var jeg som alle andre på min alder. Jeg var ikke noe spesielt interessert i klima og miljø, i hvert fall ikke mer enn gjennomsnittet. Interessert i politikk var jeg jo, men spørsmålene rundt vår kommende største utfordring hadde jeg absolutt ikke satt meg inn i. Vi alle visste jo at klima og miljø var viktig, og at vi kom til å måtte gjøre noe med den globale oppvarmingen, men det å sette hele følelseslivet sitt, og tiden sin inn i det var det få som gjorde.

Kort tid etter jeg begynte i niende klasse så begynte jeg å lese mer nyheter. Jeg ble mer åpen for tingene som skjedde rundt meg, både lokalt og globalt. Gradvis endte det med at jeg satt meg mer og mer inn i dyrevelferd og bestemte meg over natta for at jeg skulle bli vegetarianer. Det var jo så lett, det var jo bare å ikke spise kjøtt, ikke sant? På dette tidspunktet bodde jeg hjemme hos min mor sammen med tvillingsøsteren min, som ikke var vegetarianere eller hadde planer om å bli det.

Reaksjonen til min mor var at det var en spontan idé og at jeg burde tenke gjennom valget mitt, og at jeg kunne bli vegetarianer når jeg flyttet ut.

Jeg tror hun visste at jeg ikke kom til å gi meg, fordi er det en kvalitet jeg har så er det stahet. I løpet av noen dager, hvor jeg selvfølgelig ikke hadde gitt meg enda så ble hun mer positiv til det og hadde ingen problemer med å lage mat jeg også kunne spise. Den dag i dag har jeg ennå ikke gitt meg, og lever så vegansk så langt det er mulig og unngår å støtte produksjonsformer som utnytter dyr.

Å kunne se at det å ikke spise kjøtt er blitt trendy og at det stadig kommer mer vegetarprodukter er veldig oppmuntrende med tanke på hvor alene jeg følte meg og det lille utvalget det var da jeg først valgte å ta det skrittet. De siste fire årene med veganer-vitser fra den samme personen har vært ganske «lættis». Ja, jeg refererer til deg som mange ganger har invitert meg på middag for å så åpne døra og peke på gressplenen deres.

Tidligere hadde jeg vært med i Sosialistisk Ungdom da jeg først ble introdusert for politikk, men jeg falt ut da jeg følte vi ikke prioriterte de samme tingene. Så samtidig som jeg gradvis endret livsstilen min så hadde jeg lenge tenkt på å melde meg inn i et ungdomsparti igjen for å kunne få utløp for engasjementet mitt enda mer. Det var vanskelig å velge der jeg sto mellom Unge Venstre og Grønn Ungdom som begge virket som partier som prioriterte klima, miljø og dyrevelferd.

Grunnen til at valget til slutt endte på Grønn Ungdom var fordi jeg hadde blitt kjent med noen fra Agder Grønn Ungdom, som klarte å overbevise meg om at Grønn Ungdom var det riktige valget framfor Unge Venstre. Da meldte jeg meg inn, og det tok ikke lang tid før jeg følte at jeg var på riktig sted, ikke tok det lang tid før jeg følte jeg hadde en plass der og noe å bidra med heller.

Hadde jeg ikke meldt meg inn i Grønn Ungdom hadde jeg neppe vært så dypt inn i ting relatert til samfunnet som det jeg er nå, partiet har virkelig vært med å helle bensin på bålet hvis man kan si det sånn. Jeg har aldri mistet motet, og motivasjonen min kan til tider blekne litt, men gjengen i Grønn Ungdom gir meg håp og følelsen av at vi alle kan bidra til en endring. Vi er ganske mange medlemmer som føler akkurat det samme, og vi har hverandres rygg og vet at vi aldri er alene med dette.

Jeg lover at 15 år gamle Amalie aldri hadde forventet noe av det som er realiteten hennes i dag. Jeg har alltid vært samfunnsbevisst, men at det skulle bli en 24/7 del av livet mitt hadde jeg ikke trodd.

Konklusjonen er vel at jeg ikke helt vet hvordan alt skjedde, noen fine tilfeldigheter satt i system kan man si. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle være «Go Green-Amalie», stille til valg som fjerde kandidat for Miljøpartiet De Grønne, sitte hjemme og lese HA+ og bry meg mer om Os skole enn Bloggerne.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken