Om møteplasser og byutvikling

MØTEPLASSER: Arbeiderpartiets Helge Bergseth Bangsmoen skriver om møteplasser i det offentlige rom, slik som Busterudparken på Nordsiden.

MØTEPLASSER: Arbeiderpartiets Helge Bergseth Bangsmoen skriver om møteplasser i det offentlige rom, slik som Busterudparken på Nordsiden. Foto:

Av

Halden trenger attraktive, offentlige møteplasser som ikke koster noe å ta i bruk.

DEL

MeningerMorten Ulekleiv tar opp temaer i sitt innlegg i HA 22. augustsom griper rett inn i levekårsutfordringer som alle store og mellomstore byer i Norge har til felles. I Halden er utfordringene kanskje større enn hos mange andre. Det er en viktig erkjennelse at all byutvikling også må romme et levekårsperspektiv. Byene bruker og løser dette veldig forskjellig. Jeg skal ikke her gå nærmere inn på hva disse utfordringene er, jeg vil heller prøve å si noe om hvordan byrom og byutvikling kan virke på det sosiale liv, og ikke minst hva som kan være årsaker til at vi ikke får det helt til i Halden.

Den kommunale planleggingen i Halden er lite entusiastisk og mangler et langsiktig strategisk nivå. Planleggingen tar ikke tilstrekkelig innover seg at sosiale, miljømessige og økonomiske aspekter er likeverdige i en bærekraftig utvikling. Resultatet blir oppstykking, mangel på visjoner og lite samarbeid, med følge av at det nesten ikke gis rom for offentlige møteplasser som fungerer utover det å føre ulike kjøretøy sammen. Hvorfor satses det ikke på møteplasser i Halden?

De kommunale planene må henge bedre sammen. For eksempel er sentrumsplanen hverken et godt verktøy for avgjørelser rundt nye utbyggingsprosjekter eller manifestasjonen av en ide som kan trekke byutviklingen i en bestemt retning, altså hverken fugl eller fisk. Alle nye byggeprosjekter av en viss størrelse begynner sitt arbeid med å søke om dispensasjon, verneverdige bygg «vernes» av folkemunne, lokal næringsvirksomhet sliter på sidelinja og det brede samfunnslag glimrer med sitt fravær. Den kommunale planleggingen må bli mye mer strategisk og den sosiale siden av byutvikling må få større betydning. Halden trenger derfor en ny sentrumsplan, hvor nye offentlige møteplasser vies spesiell oppmerksomhet.

Folkehelse, sosioøkonomisk ulikhet og fattigdom er alle trekk ved vårt samfunn som forverres av kortsiktig planlegging. Åpne rom som innbyr til aktivitet, samvær og tilfeldige møter mellom mennesker som ellers ikke møtes er uhyre viktig for sterkere tilhørighet, forståelse, utjevning, integrering og sosialisering. Å åpne gågata for bilkjøring er bare nok et eksempel på hvor fort det går an å bygge ned muligheter og samtidig ødelegge de få, små møteplassene som faktisk finnes i denne byen. Halden får derfor ikke flere offentlige rom med variert funksjonalitet uten at politikere og kommunen først blir flinkere til å se helheten.

Byutvikling bør handle mer om hvordan innbyggerne best kan bevege seg og «bruke» byen. I Halden handler for mange byutviklingsprosjekter om hvor man skal kunne parkere med bil. Rent transportøkonomisk er byer i seg selv en dårlig ide. Enklest mulig adkomst for den enkelte til byen rettferdiggjør ikke dermed automatisk bilkjøring overalt i byen. Kollektive løsninger er uansett privatbilen overlegen, og det blir derfor et mysterium hvorfor parkering og adkomst med bil alltid skal trumfe både positive sosiale og miljømessige effekter, større grunnlag for næringsvirksomhet, økonomisk vekst og trivsel; alt dette som vi vet følger av god byutvikling.

I Norge er det et tverrpolitisk mål at byer skal vokse gjennom fortetting og transformasjon. Det første vil bety at flere skal bo og bevege seg i byen, det andre vil bety at eksisterende bygningsmasse og byområder skal omformes med ny funksjonalitet og bedre utnyttelse. Implisitt er ikke rivning lenger bare et spørsmål om økonomi. Byrom og eksisterende møteplasser skal fortrinnsvis fornyes, fylles med nytt innhold og utvides. Plan- og bygningsloven gir ikke kommunene tilstrekkelig verktøy og virkemidler for etablering av offentlige møteplasser. For mye drives fram av tilfeldigheter. Her har Halden likevel unike muligheter og bør innta førersete. Halden kommune bør derfor utarbeide en veiledende plan for offentlige rom. En slik plan åpner for medvirkning og at alle gode krefter slipper til, og den vil antyde hvilke kvaliteter og innhold nye offentlige møteplasser i kommunen skal og kan ha.

Bibliotek og skole er som Ulekleiv helt riktig trekker fram viktige møteplasser med grunnleggende demokratiske og sosiale funksjoner. Både nytt bibliotek i storsenteret og nytt oppvekstsenter på Os er store byutviklingsprosjekter i Halden. Planleggingsarbeidet blir avgjørende, og et viktig premiss vil bli om de sosiale og miljømessige aspektene vektes inn i en helhetlig bærekraftig løsning. Hvis ikke, ender vi fort opp med tomme rom og livløshet mellom sporadiske håndballkamper. Premissleverandøren til oppvekstsenteret på Os bør i første rekke være barn og unge. Barn og unges bevegelsesmønster bør derfor være grunnlaget for byggets funksjonalitet og innhold. Videre kan dette systematiseres og brukes som utgangspunkt for nye gang- og sykkelveier for hele byen.

Som offentlige møteplasser bør både oppvekstsenteret på Os og biblioteket på storsenteret fylles med lavterskeltilbud og ideer om bruk utover vanlig funksjonalitet. Funksjonsplaner som tar innover seg forskjeller i befolkningen er ikke bare fylt til randen og variert, de øker tilgjengeligheten og fører folk sammen. Vi trenger derfor et bibliotek og et oppvekstsenter som ikke bare fysisk, men også sosialt står fram i den kollektive bevisstheten. I bybildet drives tilgjengelighet av mekanismer som er langt viktigere enn bilparkering. Her har Halden mye å lære.

Samarbeid mellom utbyggere, grunneiere, kommune, næringsliv og befolkning må i mye større grad føre fram til positiv rådsspørring og felles løsninger. Det bør derfor formaliseres en samarbeidsmodell som gjør de ulike aktørene mer ansvarlig for utviklingen av byområder som trenger «ansiktsløft» og mer aktivitet. Hvis et slikt samarbeid fører til at flere drar i samme retning med samme målsettinger, vil gjennomføringskraften av små og store tiltak bli langt større. På sikt vil resultatet bli mer trivsel, mer næringsvirksomhet og flere møteplasser, uten at den enkelte aktøren må bære hele kostanden av innsatsen alene.

Jeg er helt enig med Morten Ulekleiv; Halden trenger attraktive, offentlige møteplasser som ikke koster noe å ta i bruk. Utfordringene er imidlertid mange. Mye hviler på politikernes skuldre og disse folkas manglende evne til å se lenger enn 4 år av gangen, men ikke alt. Samtidig må vi huske på at byutvikling ikke er en quick fix. Ting tar tid, og vaner og holdninger må også endres underveis.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags