Sentrumsplanen – hva nå?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Sørlifeltet, strategisk beslutning

InnhoggKommunestyret gjorde en strategisk beslutning ved at de 26.11.85 vedtok reguleringsplan for Sørlifeltet hvor det framgår at «rene detaljhandelsforretninger tillates ikke» på området. Ut ifra dette har det i alle år blitt arbeidet politisk for at dagligvarehandel skal være i Halden sentrum, noe som i ettertid har vært spesielt for vår kommune sett i forhold til mange andre steder hvor den type handelsvirksomhet er flyttet ut av sentrumsområdene. Dette har medført en sterk svekkelse av disse bysentraene. Miljømessig er det også riktig at den type handel skjer i sentrum på grunn av nærhet for dem som skal gjøre sin daglige handel.

Handelsvirksomheten på Høvleriområdet

Saugbrugsforeningens virksomhet på Høvleriområdet ble over tid trappet ned og avviklet slik at det åpnet for ny handelsvirksomhet i det området. Utviklingen her har vært positiv sett i forhold til at nødvendige arealer for større virksomheter som har kunnet etablere seg i området. Tilbudene til byens innbyggere har derfor blitt bedre. Overordnet politisk strategi har her virket. Veiforbindelsen til området ble også etter mange års diskusjon løst på en god måte.

Indre havn, gamle bussholdeplassen

Opprusting av gjestehavna, etablering av nytt hotell og kultursalen på den gamle bussholdeplassen sammen med etablering av et større boligområde har også styrket sentrum. Kommunens etablering av ny bruforbindelse mellom Nordsiden og Sydsiden gjør at byen kom «tettere» på hverandre, slik det var før.

Utviklingen av sentrale områder

Gjennom egne reguleringsplaner for Sørhalden, Høvleriområdet, Indre havn, Bankenområdet, Porsenesområdet, Damhaugen, Halden Driftsbanegård osv. ble det gjennom politisk samarbeid vedtatt planer som bestemte bruken og utviklingen av disse områdene. Noen overordnet sentral Sentrumsplan for hele byen var vanskelig for de store partiene å bli enige om. Derfor ble det valgt å utvikle det som det var stor enighet om etter hvert over tid. Bevaringsspørsmålet var sentralt når alle disse reguleringsplanene ble vedtatt i kommunestyret. Alt dette skjedde i hovedsak ved at de ble oppnådd enighet mellom utbyggerne og politisk ledelse.

Sentrumsplan som nå er vedtatt

Sentrumsplan som nå er vedtatt ble utarbeidet i hovedsak av det nedsatte Sentrumsplanutvalget som hadde representanter fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet de Grønne og Arbeiderpartiet. Arbeidet ble utført etter planprogrammets føringer og avklaringer med formannskapet underveis. Et av de viktigste forholdene som inngår i sentrumsplan er å bevare det historiske Halden. Vernevurderinger fra tidligere planarbeide ble grundig gjennomgått, utviklet og oppdatert med egne vernekart for planområdet. Det er 911 hus i sentrum som har fått en særegen vurdering i den sammenheng. Verneverdikartet viser nå bygg og områder. Verneverdige bebyggelse og særpreg skal ivaretas ved videre utvikling av bysentrum. Verneregistreringer legger føringer for utvikling av eksisterende bebyggelse. Ny bebyggelse må ta estetiske hensyn til eksisterende kvartalsstruktur og bebyggelse. Gjennom den utviklingen som har skjedd i sentrumsområdene de siste 10 til 15 årene har det stort sett vist seg at det har vært mulig å ta hensyn til det som her er nevnt når reguleringsplaner har kommet til politisk behandling i kommunestyret. Framsatte forslag om at bygninger i sentrumsområdet kan rives blir nok nytteløst slik utviklingen nå er.

Overordnet politisk myndighet

Sentrumsplan i Halden ble vedtatt i kommunestyret uten noen innsigelser fra overordnet statlig myndighet. Det er fra deres side vist stor interesse for det planarbeide som nå har skjedd. Dette innebærer derfor at om det kommer forslag til nye reguleringsplaner som avviker fra den vedtatte sentrumsplan så vil det vanskelig kunne godkjennes. På oppdrag fra Klima og Miljødepartementet har Riksantikvaren nå laget en by strategi for regjeringen. Den varsler om en kursendring. Riksantikvaren vil ha mer tilpasning og mindre kontrast i historiske bymiljøer. Nye bygg og tilbygg må tilpasses kulturminnene og ikke skjemmes. Vår egen by bærer med seg flere hundre år med historie som kan leses i gatestrukturer, bygninger og bymiljøer. Regjeringen gir også her klare retningslinjer til arkitekter for hva som kan aksepteres når store prosjekter legges inn i etablerte historiske bymiljøer. Det er heller ikke for ingen ting at Riksantikvaren har gitt millioner av korner for rehabilitering av blant annet Kongegården og Fredrikshald teater, samt at det pågår vurderinger om flere midler til Konservativen. Halden har vært, og skal også i framtida være en by hvor utviklingen skjer med sine kvaliteter som vi haldensere er opptatt av.

Sluttbemerkning

Når det gjelder en eventuell ny behandling av Sentrumsplan som nå er en Kommunedelplan, er det god grunn til å tro at hvis det skal skje så må det tas i forbindelse med behandlingen av kommunens Arealplan som starter i 2018, og vil ta sin tid før den kommer til kommunestyret i slutten av denne valgperiode. Den grundige behandlingen som Sentrumsplan nå har fått åpner ikke for de store justeringer som da vil finne sted. Når det gjelder Jernbaneverkets planer for eventuelle linjeføringer gjennom sentrum så er det nå skjøvet ut i tid til etter 2034 så der vil det heller ikke skje noe på mange år som påvirker Sentrumsplan.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags