– Hva med å virkelig gå inn for å gjøre en forskjell innen rus og psykiatri

Bilde av Sylvia Cathrine Aasengen Jensen fra aid

Bilde av Sylvia Cathrine Aasengen Jensen fra aid

Av

Kjære Halden politikere, dette er en liten apell til dere.

DEL

LeserbrevHva med nå virkelig gå inn for å gjøre en forskjell ang ROP (rus og psykiatri). Vi trenger et system som fungerer, og det gjør det ikke pr. dags dato. Det trengs behandlings forhold over lang tid og solid oppfølging. Virker som om dette ikke blir tatt på alvor i Helse- og omsorgsdepartementet og i de regionale helseforetakene.

Det virker som om målet er å få flest mulig gjennom systemet, på kortest mulig tid. Men det er ikke det som skaper rusfrihet. Leste at et politisk parti, ønsket å redusere skjenketiden på utestedene i Halden. Jeg synes det blir så feil å prate om åpningstider i en servicebransje, når man heller burde bruke tiden på hva som virkelig skal til for å hjelpe den rusavhengige.

For hvor vanskelig er det da?

Rusmiddelproblemer i landet vårt kommer ikke til å bli mindre ved det første og heller ikke i Halden. De rusavhengige har fulle pasientrettigheter, men alikevel fungerer ikke alltid dette systemet. Dette kommer ofte av mangelfull kompetanse, ressurs mangel, penger, men også på grunn av stigmatisering av de rusavhengige, og dårlige opplevelser man har erfart av rusmisbrukeren .

Det er så lett å glemme at bak de skitne klærne og de egoistiske handlingene så sitter det et menneske som har tatt noen gale valg, men de har også samme ønsker og håp for livet som oss selv. Samfunnet ser ofte på på rusmisbrukere som kriminelle og uønskede personer i det offentlige rom, og dette har store konsekvenser for hvordan de blir behandlet.

Ny forskning viser til at rusmisbrukere i stor grad opplever å bli ekskludert fra de stedene hvor folk flest ønskes inn. Er det ikke slik at når staten stempler rusmisbrukern som kriminell, da vil også samfunnet behandle de slik. Mange av dagens rus debatter handler om legalisering av rusmidler, men hva om den viktigste debatten burde vært ettervern.

Ettervern er noe så enkelt som oppfølging av bolig, aktiviteter, arbeid, utdanning, sosialt nettverk og terapi. Rusmisbrukeren har sjeldent et nettverk utenfor rusmiljøet, og de trenger hjelp til å bygge opp et nytt liv. De har gjeld og kanskje ingen utdannelse. Det er store greier som må på plass for at en narkoman skal få et bedre liv.

Nettop det samfunnet ikke klarer å tilby.

Det som forundrer meg er at de fleste har forstått at rusfeltet er dårlig, og noen vet at de har ansvar for det. Både frivillige organisasjonener, regjeringen og store deler av fagfeltet har et felles ansvaret for at man ennå ikke har maktet å løfte denne gruppen. Det er ikke bare tragisk, men også veldig lite økonomisk gjennomtenkt.

Familier ville blitt spart for store lidelser og dette ville jo ha ført til mindre sykdom blant de pårørende. For de pårørende er en glemt gruppe. For det faktisk slik at de pårørende koster samfunnet masse penger, i form av sykemeldinger og behandling av somatiske plager. Jeg tenker at for å behandle mennesker som har gått årevis på kjøret, må første betingelsen være å møte dem på deres premisser og nivå.

Det er den rusavhengige som kjenner problemene på kroppen sin best.

Kanskje det må tenkes nytt for å få til et godt og likeverdig samarbeid? Så med økt kunnskap om de sosiale og biologiske årsakene til hvordan et rusmisbruk oppstår og opprettholdes, vil de gode holdninger komme. De må få hjelp til å legge det gamle livet bak seg. De må følges opp og ikke bli overlatt til seg selv.

Dette er noe som må på agendaen, for å stenge uteserveringen en time tidligere er rett og slett en lite gjennomtenkt tanke, synes da jeg. De som driver utestedene, har faktisk det som sitt levebrød.

Ord er bra, men handling funker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags