Vi må ikke «dulle» oss inn i andre tankeganger når det gjelder rovdyra våre

ROVDYR: – Det er nemlig slik at våre dyreslag i naturen er stadig på søken etter mat, det være seg fra de minste til de største, både planteetere som kjøttetere, skriver Henning Lie.

ROVDYR: – Det er nemlig slik at våre dyreslag i naturen er stadig på søken etter mat, det være seg fra de minste til de største, både planteetere som kjøttetere, skriver Henning Lie. Foto:

Av
DEL

Vi gir deg mye lokalt valgstoff - KUN 5 kr for 5 uker

MeningerFolk får seg til å si og mene mye rart, men at en ikke skal få lov å gi uttrykk for frykt og redsel uten å bli anklaget for hysteri, er bare å ødelegge enhver form for saklighet og forsøk på en forsonende debattform.

Således var Ingela Nødings forsøk, som en bygdas forsvarsperson for ulven, trist lesing og vitner om fullstendig kunnskapsmangel og forståelse for både mennesker og ville dyr.

Det er nemlig slik at våre dyreslag i naturen er stadig på søken etter mat, det være seg fra de minste til de største, både planteetere som kjøttetere. Når mattilgangen går ned, endrer og spisevanene seg etter hvordan sulten tiltar. Normalt beiter f.eks. ikke elgen på grantrær, men vi har sett at dette kan skje der mattilgangen blir liten.

Vi må ikke «dulle» oss inn i andre tankeganger når det gjelder rovdyra våre, inkludert ulven. Den lever av å jakte og trekker dit hvor maten finnes. Kjøtt skal den ha i de mengder som metter en ulveskrott. Hva den jakter etter når den er sulten, har selv våre mest erfarne ulveforskere ikke kunnet være garantister for. De bare kan fastslå hva som er mest normalt når det gjelder atferd og spisevaner.

Dette er ikke noe forsøk fra min side å spre frykt og redsel, men med alle de unormale ting og avvik vi har rundt oss i et industrisamfunn og kulturlandskap, må en ikke bli overrasket og snakke nedsettende om mennesker som føler seg utrygge når et stort rovdyr tillates gå fritt omkring i flokker.

Sammenligninger med andre farer i dagens samfunn er en fullstendig avsporing og vitner om mangel på saklig argumentasjon. Redselen for en ting blir ikke mindre fordi om faremomentet for annet tilkommer.

Det må være en oppgave å arbeide for sikkerhet innenfor ethvert områder i dagens samfunn hvorhen en bor og ferdes, om en er i flertall eller mindretall. Enhver ulykke eller tragedie er en for mye, og merkes selvsagt sterkest for den eller de som opplever den. Derfor må føre var-prinsippet være å foretrekke.

Dagens rovdyrforvaltning er ikke forankret i dette prinsippet, rammer forskjellige bygder og menneskekropper svært ulikt og er blodig urettferdig. Jeg synes det er skammelig hvordan vår regjering håndterer dagens konfliktnivå, og tror ikke det er til gagn for ulven heller. Jeg betrakter meg selv ikke som hykler av den grunn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags