25 år siden folket sa nei

Av
DEL

LeserbrevDenne uka er det 25 år siden vi stemte nei til EU-medlemskap, men bør ikke folket snart få stemme over EØS-avtalen snart?

Vi har måtte akseptere regelverket til EU og de framtidige rettsaktene til EU fordi vi er en del av EØS, men kanskje mest fordi vårt storting stort sett består av partier som ønsker å bli fullverdige medlemmer av EU, og av den grunn har vært motvillige til å benytte seg av reservasjonsretten som ligger der i EØS-avtalen. Dette har medført at vi har mista mer og mer av vår suverenitet og at det nå er rettsaktene til byråkrater fra Brussel som bestemmer utviklingen – ikke våre folkevalgte.

Vi får servert en løgn at vi må akseptere EUs «fire friheter» for å kunne selge varene våre, dette til tross for at vi er beskyttet av WTO-regelverket mot tolløkninger og av den tidligere handelsavtalen vår som trer i kraft hvis EØS-avtalen faller bort. Tror vi at EU klarer seg uten norsk gass eller fisk om vi så gikk ut av EØS-avtalen? Gjennom EØS-avtalens velsignelse kan arbeidsgiverne etablere selskap på tvers av land hvor de kan shoppe de billigste lønns- og arbeidsvilkårene og bruke de som brekkstang mot etablerte lønns- og arbeidsvilkår for å vinne anbud. Anbudsrunder i Norge er formet for å tilfredsstille EØS-avtalen, slik at det har blitt EØS-stridig å stille krav som for eksempel tariffavtale i anbudsrunder. Kreative selskapsstrukturer og postkasseselskap er som skapt av for konkurranse for å utnytte mulighetene man har for å undergrave fagorganisering og arbeidsmiljøloven. I framtida kan det også bli sånn at kommuner må sende vedtak i forhåndssensur til ESA for å sikre at vedtakene ikke er i strid med EØS-avtalen, da har ting gått for langt.

For å forhindre undergraving av nettopp norsk lønn fikk fagbevegelsen kjempet igjennom kravet om allmenngjøring av minstelønn (tarifflønn) i utsatte bransjer i forbindelse med EØS-avtalen. Dette blir stadig uthulet av kreative arbeidsgivere som oppretter entrepriser og underselskaper, samt tar store gebyrer fra ansatte for bo- og diettforhold som de krever tilbakebetalt – alt for å unngå å betale norsk lønn. Og når disse selskapene (sjelden) blir tatt, kan de slå seg selv konkurs og starte opp igjen kort tid etter. Politi og arbeidstilsyn bruker mye ressurser for å ettergå disse, men straffene svir ikke nok. Blir man tatt for å utnytte arbeidsfolk bør man få en straff som svir så mye at det ikke frister overhodet å gjøre det igjen.

Den aktuelle NAV-skandalen beviser at vår rettssikkerhet ikke kan ivaretas gjennom rettsakter fra EU. NAV praktiserte regelverket tilsynelatende slik at mens kriminelle bakmenn og stråselskaper kunne drive fiktiv fakturering og trygdesvindel med offentlige midler med beskyttelse i EØS-avtalen, så ble NAV-brukere straffa og uskyldig dømt for å besøke sin syke mor i utlandet. NAV-skandalen er ikke et bevis på hva som ikke hadde vært mulig hvis vi hadde vært et fullverdig EU-medlem, men et eksempel på et feilslått trygdesystem bestående av mistenkeliggjøring og overklasseideologi.

Vi ønsker alle EU og EØS-motstandere en feiring denne jubileumsuka!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags