Min venn, blomsterhandleren

I det vennlige hjørnet: Jørn Johansen var absolutt i det vennlige hjørnet da Sverre Stang møtte ham.

I det vennlige hjørnet: Jørn Johansen var absolutt i det vennlige hjørnet da Sverre Stang møtte ham. Foto:

Av
DEL

MeningerGod dag!

Jeg er ikke hos bokhandleren i Kabul, men hos blomsterhandleren i Halden. Jørn Johansen hos Ring Blomster, selvsagt!

Det er mangt og meget jeg kunne dratt av treffende historier fra et brått 40-års kjennskap til hans ytre og indre liv. Hele tiden på farten og på kunnskapsrikt dus med hele byen. Han kan sin by, denne krøllete guttevalpen!

I dag er han absolutt i det vennlige hjørnet. – Skriv noe hyggelig, sier han bak tre vaser med nelliker. Nelliker er in igjen. Etter å ha vært absolutt ute i evigheter av år. Jeg husker at salige multikunstneren Ferdinand Finne svermet for nelliker, men absolutt ikke færre enn 100! Og jeg erindrer at søster Anna, hun fikk en gang 100 røde nelliker fra en beundrer – en kis hun kalte for Sjahen av Persia, men som jo beklageligvis bare var kallenavnet.

Så herr blomsterhandler: Hva skal jeg skrive om? Har du et forslag? Om Os skole? Ikke akkurat nå, men masse – om det igjen skulle bli nødvendig. Der er blomsterhandleren og jeg absolutt enige. Han har gått der – og synes veldig om dette signalbygget. Jeg kom ikke lenger enn til Gutteskolen, der Sigurd Knoph var min læremester. Og jeg var Eva Jørgensens første elev. Stadig er hun oppegående og feiende flott. Tiden steller pent med noen.

Mener du at det skulle bli noen ord til støtte for Pernille Flyvholms vettuge innlegg i HA om stenging av Torvet og gateløp? Ja, det der har hun jo absolutt rett i. Naturligvis kan man ikke gjøre Torvet om til en sirkusplass på helårsbasis. Og hvorfor i huleste skal man stenge en gate? Er ikke gater til for at kjøretøyer skal kunne passere? De som kjemper for stenging, de kan umulig selv ha drevet business. Stenger man flere vitale deler av Halden, så får man et nytt gågatesyndrom – og enda flere tomme forretningslokaler. Det er faktisk noen av oss som vet hvordan slikt ikke fungerer.

Åh, du vil jeg skal skrive litt om Provence, den gamle romerske provins i Syd-Frankrike? Ålreit. Kanskje skal jeg begynne litt i Nice, da, som jo ikke er en del av Provence, men som gjerne leder dit. Helt naturlig. Fortsatt i oktober er det deilig å spise frokost ute. Lyden av bølger som slår mot stranden forteller alene at livet her nede er deilig.

"I dag er han absolutt i det vennlige hjørnet. – Skriv noe hyggelig, sier han bak tre vaser med nelliker. Nelliker er in igjen. Etter å ha vært absolutt ute i evigheter av år.

Et besøk på ett av verdens beste hoteller, Negresco, er et must. Elegantere er det vanskelig å få det. Madame, som eide herligheten, fikk i sin tid spørsmål fra Bill Gates om han kunne få kjøpe dette historiske monumentet. Hun kunne bare selv skrive sjekken, så skulle han betale. Ikke interessant, svarte Madame. Og denne Madame, hun hadde som kjennemerke – en rød katt. Og katta var rimeligvis sjefen. Hun behersket med selvfølgelighet både marmor og orientalske tepper. Nå er både Madame og katta døde. Tilbake er en stiftelse, som driver ufortrødent videre i Madames ånd. Og katta er minnet med nyvevde tepper, der hennes poter er tydelige i mønsteret – ved siden av den store N – for Negresco. Tradisjon og kvalitet.

Sverre Stang

Sverre Stang

Over fjellene så. Mot Luberon og det druerike fylket Vaucluse. Alle steder druestokker – i rett snor som tinnsoldater. I den lille byen Apt er det et berømt marked hver lørdag. Dit kommer egnens bønder og allehånde oppkjøpere. Mest mat, men også de fargerike provençalske stoffer. Rull ut. Meter på meter. Klokken 14 er alt over, og gatene er spylt og ryddet. Markedet er en festlig syn for turister – og et kjærkomment tilskudd for de fastboende.

Torvhandel er stadig en naturlig greie her nede – enten man skal ha en kylling til middag, en halv hekto safran, lavendelsåpe eller fire godt modne pærer. Og den frukt som kommer langveis fra, den er ikke i skuddet. Det er den lokale grøde som teller. Slik er det i solens del av verden. Han har vært der, blomsterhandleren også.

Litt overfor Apt ligger kunstnerlandsbyen Saignon, der tiden maler sakte. Trange gater og med utsikt over halve Macrons rike – bortenfor sol og måne. Så langt ser du. Ta en pust ved kirken, der den lokale baker hver dag tryller frem de mest smakfulle og absolutt freshe salater eller sensasjonelle kaker. Slik kan livet være – langt bortenfor den rastløse del av tilværelsen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags