Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg ble aldri respektert for at jeg er religiøs

Artikkelen er over 4 år gammel

– Det er mine frie valg i et fritt land som gir meg muligheten til å ytre min religion i fred og ro, skriver Nismah Mushtaq (19).

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg fikk sjeldent tilbake et respektfullt svar ovenfor de valgene jeg tok av religiøse grunner. Det var alltid et svar med en nedlatende tone som de kunne spart meg for.

Jeg ble oppvokst i en religiøs familie med pakistansk bakgrunn. Jeg ble fortalt i ung alder at det er religion som er det viktigste i verden og for å komme seg videre i livet må man holde fast på troen. Det er Gud som vil hjelpe oss i gode og vonde tider.

Jeg ble født med en hensikt i denne verden; og hensikten var å tilbe Allah (Gud) og følge levemåten til hans Profet Muhammad (fred være med ham) tillegg til å be fem ganger daglig, lese den hellige boken og ivareta religionsverdiene.

Jeg var ikke skapt for å tilpasse meg i samfunnet der jeg hadde muligheten til å ytre min religion i henhold til deres lover.

Jeg var opptatt av å bli et bedre medmenneske, bedre muslim, men det viste seg å ikke være så lett i et samfunn der fokuset på religion ikke hadde så stor betydning lenger. Det ble prioritert nederst på listen.

Det var fåtall mennesker i min omkrets som trodde på Gud, livet etter døden og om paradiset og helvete. Det var temaer som ellers var tabu og som ikke ble nevnt i offentligheten blant vennegjenger, bekjente og ikke minst ukjente.

De som hadde troen på Gud og delte samme religion som meg, hadde ikke det samme fokuset på troen – men var opptatt av moderne tiden. De så rart på meg da jeg nevnte religion og fikk aldri et respektert svar tilbake.

I løpet av mitt liv har jeg møtt på en del utfordringer, hindringer og problemer for valgene jeg tok som kun gikk utover meg. Et personlig valg som ikke skadet samfunnet eller på noen som helst grad hadde påvirket menneskene rundt meg, men likevel prøvde de å ta vekk troen min.

De prøvde å ta vekk det som fylte tomrommet mitt. Det eneste som ga meg håpets lys, det som ga meg grunnen til å våkne opp hver eneste morgen og være takknemlig ovenfor hva jeg hadde og ikke minst det som ga meningen med livet.

Det å være en bedre muslim handlet om respekt, tilgivelse, fellesskap brorskap, høflighet, ærlighet og ikke minst til det å bli bedre for hverdag.

Når jeg tenker tilbake i tid så undrer jeg hvorfor jeg ikke fikk tilbake den samme respekten jeg ga, hvorfor ble ikke mine meninger eller tanker hørt?

Hvorfor ble jeg sett ned på hver gang jeg tok et valg? Var virkelig behovet så stort til å påtvinge sine meninger på meg? Det har skadet meg både psykisk og fysisk.

Jeg forventet ikke at andre skulle dele samme synspunkter som meg eller religion, men det jeg forventet var aksept og respekt ovenfor de valgene jeg tok, selv om de ikke var enige i dem.

Alle mennesker er ulike. Noen tror på Gud, mens andre ikke. Noen ønsker å leve etter sin religion, mens andre liker ikke restriksjoner i sitt liv og følger heller med hva samfunnet har å tilby.

Vi er ulike mennesker med ulike interesser og meninger som kan fungere fint i fellesskap om vi har aksept, respekt og toleranse ovenfor hverandre. Det handler om å godta de som skiller seg ut.

Det er mine frie valg i et fritt land som gir meg muligheten til å ytre min religion i fred og ro. Ingen skal bestemme ovenfor hva jeg velger å tro på og hva jeg velger å handle etter så lenge det ikke går imot landets lovverk.

Kommentarer til denne saken