Et udemokratisk kompromiss?

VIKEN: – Politiske vedtak må også ha en legitimitet i befolkningen – en aksept og forståelse fra dem som blir styrt, skriver MDGS Øivind Holt i dette Innhogget. Illustrasjon: HA

VIKEN: – Politiske vedtak må også ha en legitimitet i befolkningen – en aksept og forståelse fra dem som blir styrt, skriver MDGS Øivind Holt i dette Innhogget. Illustrasjon: HA

Av
DEL

MeningerOrdfører Thor Edquist forsvarer i et innlegg i HA det nye fylket Viken, basert på en forutsetning om at vedtak i Stortinget alltid må følges.

Men politiske vedtak må også ha en legitimitet i befolkningen – en aksept og forståelse fra dem som blir styrt.

Innstramminger og nye pålegg aksepteres når et flertall innser at det er nødvendig, men helt urimelige vedtak lykkes sjelden å bli gjennomført. Og selv fornuftige stortingsvedtak gjennomføres ikke alltid, husker bare lokalisering av ny hovedflyplass; først Hobøl på 70-tallet etter at Gardermoen var forkastet, Hurum på åttitallet og endelig ble Gardermoen bygget på 90-tallet. Det samme kan vel sies gjelder utbygging av Intercity; vedtatt framdrift følges ikke.

PROFIL: Øivind Holt

Miljøpartiet De Grønne i Halden kommunestyre

I et fungerende demokrati er vi politikere ombudsmenn for folket, og mandatet er gitt gjennom frie valg. Fylkeskommunen har imidlertid et demokratisk problem med en svært lav valgdeltakelse. I siste fylkestingsvalg lå Østfold på 49,4 prosent, snittet for Viken var 53,7 prosent.

Hva slags valgresultat vil det bli i en upopulær fylkeskonstruksjon som Viken? Belønner velgerne motstanderpartiene, eller vil de rett og slett la være å stemme? Risikoen for at valgdeltakelsen synker ytterligere, er stor.

Hvilket mandat fra folket vil fylkespolitikerne ha til å styre hvis valgdeltakelsen faller godt ned på 40-tallet? Ved stortingvalget stemte 78 prosent på landsbasis og 75 prosent i Østfold. Vil det bli økt folkestyre ved å overføre oppgaver fra staten til nye fylker?

Foreløpig beholdes dagens fylker som valgkretser til Stortinget. Blir Viken en ny valgkrets (i 2025), vil den etter dagens ordning få 36 mandater. Det vil kreve færre stemmer (ca. 3 prosent) å ta et sistemandat enn den nasjonale sperregrensen på 4 prosent. Dette vil ikke gjelde i noen andre fylker.

Det kan bli folksomt når man som lokalpolitiker skal møte stortingsbenken fra Viken.

Men for Halden vil det kanskje være like viktig om det finnes noen ombudsmenn fra vår kommune / vårt område som kan tale vår sak. Vi ser dette klart i en del viktige saker for Halden som dagens fylkeskommune behandler. I kampen for å beholde yrkesfag, dans og drama kommer Halden først, og våre fylkestingspolitikerne samarbeider på tvers av partigrenser. Problemet er at Halden har i dag ingen fylkespolitikere i sentrale posisjoner, og det blir ikke lettere i Viken.

Et viktig spørsmål med de nye regioner er om de vil dra i lag. Vil politikerne ha felles interesser i forhold til ressurstildeling og de oppgaver som skal løses i en så uensartet region? I dag er det Stortinget som avveier og avgjør ressursfordeling mellom regioner. Vil Viken kunne opptre som en relativt sammensveiset lobbygruppe? Eller vil det bli for mange interne konflikter og motsetninger, slik at de fort blir handlingslammet i forhold til andre landsdeler?

Fylkespolitikerne i Østfold har stått samlet bak krav om utbygging av jernbane gjennom fylket og videre til Sverige. De har kjempet for Rygge. Dette er viktige saker både for folk i Østfold og Follo. Men betyr det noe for folk i Bærum og Buskerud?

Hva med grensesamarbeidet mot svenske kommuner? Er det andre enn oss i Østfold som har det fokuset?

Fylkeskommunens hovedoppgaver er i dag knyttet til videregående utdanning og fylkesveier. Fylkeskommunen er også en overordnet planmyndighet i forhold til kommunene.

Et viktig argument i prosessen akkurat nå, er at man må få avklart den nye oppgavefordelingen. Stortingsmeldinga kommer i midten av oktober og vil være basert på rapporten fra ekspertutvalget som utredet: Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunen.

Det argumenteres fra tilhengersiden at reformen vil medføre desentralisering av statlige oppgaver. Viken vil omfatte nesten en fjerdedel av Norges befolkning og bli den klart største mottaker av «nye» arbeidsplasser. Men man kan lure på om det virkelig er desentralisering å flytte noen arbeidsplasser fra Helsfyr til Lysaker, som ligger ved landets mest overbelastede trafikkorridor, hele sju minutter med tog fra Nasjonalteateret.

Nesten alle de forslag som foreslås overført, betyr lite for folk flest. Det er mest forvaltningsoppgaver og mer overordnet planlegging lagt til fylkeskommunen. Mindre kommunalt selvstyre, og kommunen må forholde seg mer til fylkeskommunen og litt mindre til statlige organ. Derfor blir lokal kunnskap viktig i fylkesadministrasjonen i vurdering av kommunale saker.

Mange viktige tjenester vil fortsatt være statlig styrt og har dessuten en annen geografiske inndeling enn Viken. Det gjelder sykehus, politi, domstoler, veivesen. Tjenester som betyr mye for folk flest. Så reformen betyr neppe noen større effektivisering, kanskje tvert imot.

Så la oss håpe at KrF ikke bare kan de 10 bud, men også fjellvettregel 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags