Rasisme i Halden i 2016?

RASISME UNDER GRENSETREFFET ?: – Plutselig kjørte en bil sakte forbi, en meter unna fortauet, med en norsk mann i 50-åra, med halve kroppen hengende ut av bilvinduet. Han så på vennen min og ropte «Abdi Abdi», skriver  Zain Mushtaq. (Dette bildet er fra helgens arrangement, men har ingen direkte tilknytning til hendelsen som er beskrevet.)

RASISME UNDER GRENSETREFFET ?: – Plutselig kjørte en bil sakte forbi, en meter unna fortauet, med en norsk mann i 50-åra, med halve kroppen hengende ut av bilvinduet. Han så på vennen min og ropte «Abdi Abdi», skriver Zain Mushtaq. (Dette bildet er fra helgens arrangement, men har ingen direkte tilknytning til hendelsen som er beskrevet.) Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

En vond opplevelse.

DEL

MeningerJeg er en 21 år gammel norskpakistaner, født og oppvokst i gode, gamle Halden. Jeg studerer for tiden i Oslo, men besøker kjære Fredrikshald ganske ofte. I dag var jeg vitne til noe ubehagelig i Halden, selv om det kanskje ikke virker så stort.

Jeg ønsker imidlertid å dele dette med innbyggerne i Halden etter mye tenkning, fordi jeg ikke vil at andre skal gå gjennom slikt uten å vite at de ikke er alene om det.

Nå i helgen var det AMCAR 2016 Grensetreffet. En hel haug med amerikanske biler av gamle modeller kjørte gjennom byen til festningen. Klokka var 23.00, og jeg og broren min var på vei hjem fra familiemiddag da vi støtte på en gammel kompis.

Det var en norsksomalier, og jeg hadde ikke sett han på flere år. Jeg husker de gode minnene vi opplevde sammen i barndommen, og det var kjempehyggelig å få møtt han igjen. Vi sto ved Wiels plass og flere amerikanske biler kjørte forbi.

Plutselig kjørte en bil sakte forbi, en meter unna fortauet, med en norsk mann i 50-åra, med halve kroppen hengende ut av bilvinduet. Han så på vennen min og ropte «Abdi Abdi».

Først trodde jeg mannen kjente min gamle kamerat, men så forsto jeg hva som egentlig hadde skjedd, og jeg ble helt fra meg – jeg kunne ikke tro det! Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Jeg lot vær å kommentere det selv om vi begge så personen kjøre av gårde; jeg visste ikke hva jeg kunne si! Jeg var overveldet og sint, men vi fortsatte å føre samtalen videre fra det vi snakket om før hendelsen.

Kameraten min, så ut til å ta det ganske pent. Det virket nesten som han var vant med det!

Det er ufattelig hvordan en så gammel og tilsynelatende voksent mann kan slenge en så stygg, barnslig, nedlatende, generaliserende og stereotypisk kommentar til en 18 år gammel ungdom. Da jeg var liten og naiv trodde jeg voksne var fornuftige forbilder for barn.

Nå som jeg er myndig, moden og voksen selv, skjønner jeg at enkelte voksne kan være barnsligere enn barn selv. Det er vel sant som det sies at alder bare er et tall.

Det handler om hvordan man selv utvikler sin psyke gjennom refleksjon og modningsfase – ikke alle oppnår dette i samme alder, dessverre.

Hensikten er ikke å skjære all eldre mennesker over én kam, men jeg vil gjerne belyse slike hendelser fordi jeg blir så oppgitt når jeg opplever slikt, og spesielt fordi jeg har lest mange uhyggelige kommentarer på nettet av påståtte «voksne» mennesker, og det gjør meg kvalm og får meg til å miste troen på menneskeheten.

Opp gjennom åra har jeg bare kjent positive godt voksne mennesker, som lærerne mine, foreldrene til vennene mine, og spesielt bibliotekarene på Halden Bibliotek, som er noen av de hyggeligste på jorda! Derfor kom dette som et sjokk.

I etterkant angret jeg først på hvorfor jeg ikke ropte noe tilbake, men da hadde jeg vært på lik linje som vedkommende som slengte kommentaren.

Folk kan si hva enn de vil til meg uten at jeg skal ta meg så nær av det, men når jeg opplever slikt hende med familien min, vennene mine, eller de som er meg nær, nei, da takler jeg det ikke.

Kameraten min har alltid vært en positiv, hyggelig og oppegående kar, og jeg har delt noen gode minner med ham i barndommen vår.

Derfor gjør det meg utrolig frustrert og sint at han må oppleve noe så nedlatende som det av en fremmed på gata, når han drev med sitt og var selv på vei hjemover.

Hvorfor skal han føle seg utrygg på grunn av hudfargen eller etnisiteten sin? Greit nok at det finnes noen råtne skikkelser i alle type grupper, men det skal ikke påvirke den enkelte som ikke har gjort noe som helst galt.

Kameraten min påpekte senere at han var lei Halden og gledet seg til å flytte til Oslo. Det gjør meg trist siden Halden er den kjære hjembyen min med alle barndomsminnene mine, og familien min. Et sted jeg alltid kan vende tilbake til.

Jeg har alltid vært naiv, hatt lite kjennskap til det som skjer omkring i verden, og kom nylig ut av bobla mi. Jeg var ikke ordentlig bevisst på at rasisme fortsatt finnes i dag, før jeg var 19 år gammel, altså for to år siden.

Likevel har jeg bare opplevd at dette vises hovedsakelig fram gjennom nettkommentarer, hendelser som rapporteres om i avisen, og diskret hverdagsrasisme. Aldri har jeg faktisk opplevd direkte rasisme eller rasistiske kommentarer bli slengt i den virkelige fysiske verden.

Dette er første gangen jeg er vitne til noe så simpelt, men likevel ufattelig sårende og unødvendig. Jeg vet at det kanskje virker som jeg blåser opp en liten sak enormt mye, men jeg har alltid vært en godtroende person som liker å se det gode i folk, og har trodd at det som skrives om i avisen er engangstilfeller og misforståelser.

Men nå skjedde det rett foran øynene mine, og jeg er glad at vennen min var sterk og ikke brydde seg så mye om det. Men det finnes ungdommer som ikke er like sterke mentalt og som går gjennom depresjons- og selvtillitsproblemer.

Jeg ønsker ikke å la de som ikke påvirkes av slike kommentarer lenger, og som lett kan slenge noe slikt til andre, å få lov til å misbruke «makten» sin og hakke ned på andre.

Jeg er alltid forberedt på å forsvare de som blir undertrykt, selv om det er noen jeg kjenner sier noe nedlatende til andre fullstendig basert på det overfladiske, fordi jeg vet hva slags psykologisk effekt slike ting kan ha på en ungdom i utvikling.

Hadde rollene vært reversert og en eldre mørkhudet individ hadde slengt noe nedlatende til en etnisk norsk venn av meg, så hadde jeg vært like frustrert og sint.

Forskjellen er imidlertid at hvis man tilhører en minoritetsgruppe og skiller seg ut fysisk, så kan det hende at man føler seg mere utrygg. Jeg pleide å tro at «Black Lives Matter» var diskriminerende i seg selv, men det var fordi jeg var uvitende og ikke visste hva bevegelsen prøvde å belyse.

Det er utrolig leit at hvis man tilhører en minoritetsgruppe, spesielt av mørkere hudfarge, så har samfunnet fått en til å ikke føle seg like trygg når man er ute og går.

Til sammenligning, tenk en kvinne som er ute og går og holder på med sitt når en mann slenger en nedverdigende sexistisk kommentar.

Jeg prøver på ingen som helst måte å dra rasistkortet her, ei leker jeg offeret, og jeg prøver ikke å sette alle i en bås. Jeg er rett og slett bare sjokkert over at noe slikt faktisk kunne hende i virkeligheten, selv om jeg ofte hører om slike episoder.

Det at det hendte rett foran øynene mine og at jeg var vitne til det, er fortsatt vanskelig å tro var realistisk.

Jeg valgte å skrive om dette i offentligheten fordi en god, gammel og uskyldig venn av meg, som jeg ikke hadde møtt på årevis, måtte oppleve noe så kvalmt som dette av en mye eldre kar nå vi gjenforentes ved tilfeldighet.

Jeg vil at folk skal føle seg trygge her i Halden, Iddefjordens pryd, for skjønn er du – vår egen by.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags