Hva blir de kommunale skattene og avgiftene i 2020?

Av
DEL

MeningerPensjonistpartiet har gjennom flere innlegg i HA i den senere tid framført hva som det framlagte budsjettet fra administrasjonen vil innebære for innbyggerne om det blir vedtatt i kommunestyret.

Det har særlig omhandlet den store gjelda kommunen vil få som bare i 2020 vil øke med cirka 700 millioner kroner for hele året, eller med over 13 millioner kroner per uke, om budsjettet blir vedtatt.

Dette er en politikk som vil bringe kommunen opp i en gjeldssituasjon vi i Pensjonistpartiet sier nei til. Det totale gjeldsnivået på over 4000 millioner kroner ser nå ut til å bli nådd langt tidligere i denne økonomiplanperioden, som er 2020-2023, enn det som er forutsatt.

Nå melder det seg allerede mer tydelig hvor dette bærer hen. Forslag til omfattende skatte- og avgiftsøkninger tar nå en enda mer drastisk vending utover det den har gjort de senere år. Ikke nok med at det som tidligere har vært en økning utover lønns- og prisstigningen, nå mangedobles det.

Her er noen av forslagene når det gjelder økte avgifter. Fastleddavgiften for vann + 10 %, selve vannavgiften også + 10 %. Fastleddavgiften avløp + 20 %, selve avløpsavgiften + 20 %. Renovasjonsavgiften + 18 %. Parkeringsavgiftene foreslås økt fra 33 % til 67 %. Eiendomsskatten økes fra 3,75 promille til 4,0 promille (går allikevel noe ned i betalingssum i 2020 på grunn av endrede regler fra departementet). Gebyrordninger ved biblioteket økes fra 25 % til 100 %. Leie av idrettshaller økes med 40 % til 66 %, slik kan en fortsette innenfor mange områder.

En ting er at gjeld som er knyttet til selvkostområdene som etter lov kan overføres slik at den belastes innbyggerne, her er det tempoet for gjennomføringen som er problemet. Altfor mye er igangsatt på en gang.

Når det gjelder alle andre avgifter som kommunen står fritt i å bestemme selv, så burde det vises langt mer måtehold fra politisk nivå. Pensjonistpartiet har sagt at vi står nå ved et veivalg, gjeld eller velferd. Derfor må en besinne seg når det gjelder investeringsnivået, eller så vil det få de konsekvensene som alle innbyggerne i kommunen vil merke på lommeboka. Ikke minst de som har dårligst betalingsevne. Som eksempel kan det nå nevnes at en minstepensjonist vil i all hovedsak bruke to månedsutbetalinger for å dekke kommunale utgifter, pluss strøm. Er det slik vi vil ha det?

For øvrig står det i den vedtatte Samarbeidsavtalen mellom de seks partiene som nå styrer kommunen, sitat: «Eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer holdes på dagens nivå». Det blir nå spennende om de bryter sin egen samarbeidsavtale ved første mulighet eller om de står ved sin egen avtale.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags