Svar på Kjøges utfordring om hvor og hvordan kan Halden moderniseres

RIVES?: Fortidsminneforeningen mener saksgangen rundt hvorvidt Os skole skal rives eller bevares ikke har vært god nok. Nå svarer de på HA-redaktørens utfordring om hor og hvordan Halden kan moderniseres.

RIVES?: Fortidsminneforeningen mener saksgangen rundt hvorvidt Os skole skal rives eller bevares ikke har vært god nok. Nå svarer de på HA-redaktørens utfordring om hor og hvordan Halden kan moderniseres. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger

I HA 3. mai utfordrer redaktør Hans Petter Kjøge Fortidsminneforeningen til å komme med betraktninger om hvor og hvordan Halden kan utvikles. Du spør også hvilke bygninger som kan saneres for å gi plass til noe helt nødvendig nytt.

Utfordringen

Her kommer vårt formelle svar: Hvordan Halden sentrum bør utvikles er etter vår mening en oppgave som bør gjøres i samarbeid med alle andre som har meninger om temaet. For eksempel gjennom en sentrumsplan. En slik plan Halden nylig har vedtatt. Foreningen har her kommet med sitt formelle innspill på lik linje med andre som har meninger om byen utvikling. At foreningen alene skal bestemme hvordan sentrum skal utvikles, er litt udemokratisk, er det ikke?

Du spør oss hvilke bygninger som kan saneres for å gi plass til noe helt nødvendig nytt. Vårt svar på dette er helt klart ingen! Hvorfor skal byutvikling bety sanering? Vi vil heller anbefale at bygningen transformeres, tilpasses og tilbygges.

Det finnes dessuten mange områder hvor det er plass til å bygge nytt og moderne. Det hadde du også visst dersom du hadde satt deg inn i den nye sentrumsplanen. Her er det utarbeidet en egen rapport av NIKU som har sett på utvalgte områder, og gjort en vurdering av hvor stort man kan bygge. For eksempel nevnes Esso-tomta, området rundt St. Joseph og rundt Rødsberg skole. I tillegg finnes det flere «hull» i kvartaler som kan fylles ut. Sentrumsplanen legger også føringer for hvordan disse bygningene skal utformes.

Planen har også et kart som viser oversikt over verneverdige bygninger. Et kart vi for øvrig foreslo å gjøre juridisk bindende. Redaktøren hadde kanskje forventet seg et mer konkret svar, men vi må forholde oss til de planene som er vedtatt, vi også.

Hylekor

Så hva med hylekoret?​ At foreningen har mange skriveføre medlemmer, er det vel liten tvil om, men betyr det at de ikke får skrive sin personlige mening? Foreningen har i hvert fall ikke tenkt å kneble dem, selv om noe kanskje blir det redaktøren omtaler som “følerier”. Vi står for øvrig på lista over høringsinstanser for plansaker og kommer i den forbindelse med formelle innspill til saker.

Bakgrunnen for at foreningen engasjerte seg i saken om Os skole, var saksgangen. I forbindelse med utarbeidelsen av sentrumsplanen ble det utarbeidet skisser til ny skole og allbrukshall av SG-arkitekter og Halden arkitektkontor. Premisset den gang var at skolebygningen skulle stå.

Da kommunestyret fattet vedtak om ny skole på Os, var et av punktene at skolebygningen skal stå. Dette premisset burde administrasjonen forholdt seg til. Det har hele tiden vært meningen.

I formannskapet torsdag 3. mai hadde imidlertid rådmannen sendt ut en ekstra sak som ikke lå tilgjengelig før på onsdag. Dette mener vi er uheldig og udemokratisk. Selv fylkeskonservatoren så seg nødt til å sende en påminnelse til ordføreren om deres uttalelse til plansaken. Saksfremlegget var etter vår mening mangelfullt og hadde ingen vurdering av den historiske verdien av skolebygningen. Det bar preg av hastverk. Det var dette vi forsøkte å få HA til å sette fokus på, men redaktøren var mer opptatt av å klage over vårt engasjement i saken.

Avslutningsvis bør det påpekes at Fortidsminneforeningen ble etablert tilbake i 1844, og har som mål å bevare kulturminner over hele landet. Det er derfor en selvfølge å engasjere seg når våre kulturminner trues. Vi har for øvrig dialog med kommunen om flere falleferdige bygninger. Vi har selvfølgelig også fokus på det.

Mvh. Lars Thowsen, sekretær Fortidsminneforeningen - Halden lokallag

Artikkeltags