Ordføreren: – Jeg beklager hvis noen synes jeg har en ovenfra og ned holdning

Aleksandersen, Boel og Kvitnes. Thor Edquist.

Aleksandersen, Boel og Kvitnes. Thor Edquist. Foto:

Av

Her kan du lese ordfører Thor Edquists andre svar på spørsmålene fra Frank Skovrand rundt Os-prosjektet.

DEL

FRITT ORDSvar til Frank Skovrands fem spørsmål:

Først vil jeg få takke deg for at du synes jeg og Høyre har gjort mye bra for byen.

Det er veldig hyggelig å høre det, for det har ikke vært bare bare å rydde opp i det kaoset vi overtok og være på Robek i 8 år med de begrensede mulighetene det å være under statlig kontroll har gitt.

Så vil Svar til Frank Skovrands fem spørsmål:

Først vil jeg få takke deg for at du synes jeg og Høyre har gjort mye bra for byen.

Det er veldig hyggelig å høre det, for det har ikke vært bare bare å rydde opp i det kaoset vi overtok og være på Robek i 8 år med de begrensede mulighetene det å være under statlig kontroll har gitt.

Så vil jeg beklage hvis noen synes jeg har en ovenfra og ned holdning. Det er ikke tilsiktet. Jeg forsøker bare å forklare, så godt jeg kan, det vi har arbeidet med helt siden oppstarten og vedtaket vedrørende sentrumsplanen i forrige valgperiode, hvor Os og Rødsberg er en del av den byfortettingen statlige føringer har pålagt oss og alle andre byer.

Så til dine spørsmål:

Spm. 1

Hvorfor endte det opp med bare én løsning for bevaring, og én uten?

SVAR:  Kommunestyret vedtok dette for å få visualisert disse to ulike løsningene. Valget av leverandør her ble gjort etter anbudsprosess der totalt 23 leverandører ga inn anbud, 10 for å bevare hhv. 13 for rivning. Tildeling ble foretatt med bakgrunn i kriterier som kompetanse i teamet, kvalitet i beskrivelse, erfaring fra lignende prosjekter og pris. Dette var et oppdrag der de som ble valgt fikk betalt for jobben, så at det ble to har også med pris å gjøre.

Spm. 2.

Hvorfor har det ikke vært en skikkelig arkitektkonkurranse, så man kunne sett på flere løsninger i et så stort og viktig prosjekt?

SVAR: Det har vært utarbeidet flere skisseprosjekter underveis i prosessen, fra sentrumsplanarbeidet i 2014 til parallelloppdraget ble gitt i 2018. Fra sentrumsplanarbeidet skapte SG-arkitekter sin visualisering med oppholdsareal på tak begeistring, og dette elementet har vært ønskelig og nødvendig å ha med inn i endelig løsning. Flere arkitektkontorer har vært med i prosessen, bl.a. Halden Arkitektkontor og Jansen Arkitekter AS.

Et annet forhold som har vært svært viktig i prosjektet er framdriftsplanen, både i f h t Østfold fylkeskommune og deres behov for en samling i sentrum, vårt eget behov for idrettsarena, og også det pris- og tidsmessige ved å ha en samlet utbyggingsprosess for hall og skole. Det hadde ikke vært bra for barna på Os om denne utbyggingen skulle foregå over flere år.

Spm. 3.

Hvorfor var/er det ikke viktig med en skikkelig utredning for 1 til 10 skole? (Dette var noe jeg ikke ofret en tanke før debatten, men i mine øyne virker som det burde blitt tatt seriøst når man leser hva fagfolk skriver.

SVAR: Halden har ikke foretatt noen konkret utredning av 1-10, kontra 1–7 i dette prosjektet. Det er vist til sentrumsplanen og det arbeidet som ble gjort med tanke på byfortetting der. Så vedtaket om 1–10 skole på Os er egentlig 4–5 år gammelt, mens Rødsberg ligger inne i den samme planen som et framtidig leilighetsområde. For Halden er som alle andre byer pålagt å fortette sentrum, og dette prosjektet er et ledd i det. Men fra Utdanningsdirektoratet vet vi at forskningen ikke peker på store forskjeller mellom 1–10 og 1–7. (Dette kan du få vite mer om ved å lytte til Has podkast om Os).

For Halden er slettes ikke alene om å ha slike skoler. Den skolen med best resultater i nasjonale prøver er Majorstuen skole, og det er en 1–10 skole. Begge måtene og organisere på har sine små fordeler og små ulemper. I sum gjør dette at en vanskelig kan konkludere med at det ene alternativet er signifikant bedre enn det andre. At noen skoler er gode og andre ikke så gode, uansett om det er 1–10 eller ikke, så handler det mer om god skoleledelse og gode motiverte lærere, som jobber for et best mulig pedagogisk tilbud, enn hvilken organisasjonsform som benyttes.

Spm. 4

Hvis man skal ta hensyn til andre enn seg selv, hvorfor skal barna avspises med en plassløsning og planløsning som ikke er optimal?

SVAR: Hvem sier at løsningen ikke er optimal? Uteplassen blir på ca. 15m2 pr. elev, litt mer enn det Rødsberg-elevene har i dag. Til sammenligning har de mest kjente Osloskolene under 10m2 pr. elev. Men kvaliteten på uteplassen er minst like viktig som størrelsen, og her er vi overbeviste om at alle barn og unge i Halden vil få et suverent tilbud i gode og moderne omgivelser, både på dag- og kveldstid.

Ser man på de to skolene i dag så består Rødsbergs uteplass hovedsakelig av en asfaltert uteplass og på Os en gammel grusbane. Hvis du går inn og ser på tegningene og bildene jeg la ut på Gladihalden for noen dager siden, så ser du eksempler på hvor flott uteplassen blir og hvor stort og variert ute-tilbudet blir. Og så er det faktisk slik at alle elever og alle trinn ikke må ha friminutt samtidig. Da blir straks uteplassen enda større pr. elev, hvis det er ønskelig. I tillegg har skolen både Schultzedalen, Rødsberget og Byparken innenfor sitt nærområde. Det er ikke alle sentrumsskoler i Norge som ligger så flott til med slik nær tilgang til friområder.

Fagfolk har påpekt at vi har valgt en optimal løsning med best mulig plass, framtidsrettet, fleksibel løsning og ikke minst best mulig lysforhold. Og alt er innenfor realistiske økonomiske rammer.

Dette er både et byutviklingsprosjekt, skole- og idrettssenter midt i sentrum og det vil være en viktig del av arbeidet med å fremme Haldens folkehelseprofil i årene som kommer.

Spm. 5.

Går det ikke an å bremse kun litt? Få på noen flere arkitektløsninger man kan velge mellom, uten at man må skrinlegge alt og starte på nytt?

SVAR: Vi mener det etter 5 års arbeid har blitt et flott prosjekt, og synes at barna på Os fortjener en ny skole nå. Mange går ikke engang på toalettet fordi de synes det er skummelt, og SFO og 1. klasse går på skole i brakker som ble satt opp midlertidig helt tilbake i 1997. Dessuten er hele prosjektet en del av kabalen som ble lagt for å få samlet Halden VGS på Os. Det er så mange enkeltdeler i dette prosjektet som hører sammen, at man kan ikke bare velge en del. På mange måter er det et Kinderegg som også omfatter samling av Halden VGS i sentrum og om fortsatt lisens for HTH.

Avslutningsvis så er det slik i dag, mener vi, at vi nå har 1 fugl i hånda, mens andre peker på at det er 10 på taket. Spørsmålet er da om vi skal kaste den vi har i hånda og skyte etter de 10 på taket. Vi vet hvor mye vi har kjempet de 4 siste årene med flere runder der Halden forsøkes avspist fra fylkeskommunen med færre linjer og en annen løsning på den vg. skolen. Dette er en skjør avtale som nå kan gjennomføres.

Sender vi den på dør og tror vi skal få en ny eller bedre avtale, viser historikken at det er mer som taler for ingen avtale enn at vi på nytt skal klare å kjempe fram en ny avtale med med ny fylkeskommune som må spare penger på driften fra første dag. Dermed også vesentlig større sannsynlighet at alt blir dyrere og Halden må bære hele regningen alene.

Så kan man da med fasit i hånda forsøke å vurdere om det var verdt en ny runde, der taperne blir Haldens barn og unge. Vi kan faktisk risikere og åpne for at Halden vg. skole endres ved å gjøre en timeout nå.

Nå har jeg svart på dette så godt jeg kan ut fra den kunnskapen dette lange arbeidet har gitt meg, og selvfølgelig ut fra det synet kommunestyreflertallet både har og har vedtatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags