Bygningsvern kontra riving

Av
DEL

MeningerNorsk historie er full av eksempler på verdifulle bygg som helt innlysende burde blitt bevart, men som allikevel er blitt revet. Når rivning er gjennomført er det ingen angrefrist.

For oss her i byen ser det ut til at, i skrivende stund, er ”toget gått ”for majestetiske Os skole. Det ser dessverre ut til at våre folkevalgte følger blindt etter administrasjonen, ved rådmannen, sitt korttenkte forslag om riving.

Os skole og de andre arkitektonisk flotte bygningene i byen vår er altså prisgitt en gruppe mennesker som sitter på sine seter i Halden Kommunestyre i en, to, kanskje tre perioder. I løpet av den tiden har de mulighet til å forårsake ubotelig skade på vår kultur- og arkitekturarv . En bygning som er revet og et område som er rasert er borte for alltid. Det genuine som finnes her kan ikke gjenskapes.

Hvorfor skjer dette?

Til politikerne: Føler dere ikke tilknytning til byens karakter og historie? Dere er valgt inn for, selvfølgelig, å utvikle byen vår, men også for å bevare det som er verdifullt.

Hva slags ettermæle komme dere til å få når nye generasjoner innser hva som er borte, som oftest  takket være kortsiktige økonomiske hensyn!

Bygningen det her er snakk om i dag er selvfølgelig Os skole som nå opplever sine skjebnetimer. Vi som blir omtalt som ”bevaringsmafiaen” frykter en dominoeffekt hvis riving av Os skole skulle bli en realitet. I tidligere innlegg av undertegnede er noen av de øvrige ”rivningskandidatene” behørig omnevnt. Disse historiske byggene besitter en særegen, vakker og representativ arkitektur som når de blir jevnet med jorden, får den konsekvens at områdene blir historisk fattigere. Vi mister sammenhengen med dem som har vært her før oss og som har sørget får å sette sitt preg på byen og gitt den sin egenart. Disse miljøene er byens hukommelse og ”historiebøker”.

Mange norske byer og tettsteder har mistet dette særpreget og blir mer og mer like på grunn av modernistenes rettvinklede og uformelige bokser som knuger og tilintetgjør det lokale preget.

Vi haldensere fremhever, og er med rette stolte av vår krigshistorie, vår seilskutehistorie og vår industrihistorie. Hvis vi tillater rasering av vår ganske unike arkitekturarv, som går tilbake til godt før forforrige århundreskifte, vil vi stå ganske så fattige og ribbet tilbake. Et sentrumsområde som er preget av stil-forvirring og drukner i iskalde modernistisk firkantede blokker vil neppe trekke turister. Ei heller omtales som en sjarmerende velbevart by.

Når vi er ute og reiser, tiltrekkes vi av de gamle delene av byene vi besøker, nettopp på grunn av eldre arkitekters frodige, menneskevennlige og  fargesterke bygningsutforming.

Vi har jevnlig konflikter om vern eller riving av verneverdige bygninger i Norge, men i hovedsak er det blitt større enighet om at viktige historiske  bygninger og bymiljøer skal bevares. Jeg tør påstå at de fleste mennesker opplever gammel bebyggelse som vakker og attraktiv. Heldigvis er det bevart såpass mye av gamle Halden at dette gjelder også her. Nå gjelder det å stå på og kjempe mot  de rivelystne for å bevare det vi har igjen og sikre vår bys særpreg og karakter for fremtidige generasjoner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags