Hva skaper en god by?

Av
DEL

InnsendtAt Halden er en by med mange kvaliteter kan enhver Halden-patriot stille seg bak. Byen har særegne kvaliteter knyttet til natur, arkitektur og ikke minst historie. Men for å forbli en by og ikke en bygd, må kanskje kursen fremover peiles tydeligere inn. Spør du meg er Erling Fossen (2014) inne på noe: “Det er næring som skaper en god by. Det er næring som skaper verdiene vi lever av, gir mennesker jobb, trygghet, fellesskap og frihet til å realisere seg selv”. Men hvilke tiltak i byutviklingsperspektiv skal til for dette?

Os-prosjektet og områdeløft Nord er tydelige prosjekter som følger fylkes råd om økt fortetting og transformasjon, samt mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. Det å tilrettelegge for næring og bolig rundt knutepunkt (eks. jernbanestasjon) i sentrumsplanen, er med et klart ønske om å skape bedre tilgjengelighet for arbeidsplasser, service- og kulturtilbud her i byen. Næringsaktører som Communicate, Logiq og Kynningsrud er noen av bedriftene som allerede i dag har plassert seg strategisk i forhold til slike knutepunkt, men hva vinner de på det?

Mange kjenner nok til byen Drammen. Men mange vet kanskje ikke at Drammen i flere år har vært den kommunen i drammensregionene med lavest andel vekstforetak og svakere lønnsomhet enn regionen for øvrig. Det til tross har Drammen vokst godt både i byutviklingsperspektiv og boligbygging, men det er ikke til å stikke under en stol at det er de attraktive jobbene i Oslo som har gjort dette mulig. Selv om det i større grad hadde vært ønskelig for Drammen å skape et «kraftsentrum» (en by som har så sterk næringskonsentrasjon at den kan løfte hele regionen). Har nærheten til Oslo blitt av avgjørende for utviklingen.

Overførbart til Halden vil en strategisk plassering til knutepunkt gjøre det enklere å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft, samt at man vil være mer tilgjengelig som næringsaktør. På sikt vil InterCity-prosjektet også kunne styrke denne plasseringen, og gjøre inn- og utpendling mer overkommelig for mange. Ikke minst kan det bli mer aktuelt for flere å nettopp bosette seg i Halden. For selv om et «kraftsentrum» høres betydelig bedre ut, har Halden kanskje ikke forutsetningene til å bli nettopp dette. Allikevel skal det sies at Halden innehar 11 949 arbeidsplasser etter tall fra år 2018 (ssb.no), så helt mørkt er det da heller ikke.

Så for å runde av kan man nok si at fortetting og transformasjon er fremtiden i byutviklingsperspektiv. Men man må ikke glemme at uten næring finnes heller ingen by.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags