1-10-skole

Liv Anne Fossbråten.

Liv Anne Fossbråten. Foto:

Av
DEL

MeningerDet er et stort engasjement omkring Os skole i disse tider. Rive og bygge nytt, restaurere og ta vare på den gamle bygningen og diverse blandingsalternativer er blitt lansert. Jeg har for lengst tonet flagg og skrevet og sagt hva jeg mener om dette, men dette innlegget skal handle om noe annet enn selve bygningsmassen, nemlig planene om å bygge en skole for elever fra 1. til 10.klasse.

Flere har etterlyst gode argumenter mot dette, Fredrik Holm gikk så langt som å si at det ikke er kommet innsigelser. Jeg går ut fra at han da sikter til offisielle uttalelser som er blitt lagt ved saksbehandlingen, for sakkyndige uttalelser ellers har det ikke manglet på. Professor i pedagikk  Glenn Torgersen og professor i pedagogikk Herner Sæverot  skrev for noen uker siden et saklig innlegg i Halden Arbeiderblad der de argumenterte mot 1-10-skole. Birgitta Næss, tidligere direktør for Høgskolen i Østfold og  pedagogikklektor har gjort det samme.

Det finnes dessverre lite forskning på erfaringer med 1-10-skoler i Norge, rett og slett fordi dette ikke er valgt som modell i særlig mange kommuner.  Personlig har jeg kun hørt om ett sted der elever, lærere og foreldre er fornøyde med en slik skole, og der er arkitekturen utformet slik at hver klasse har sin egen inngang og dermed unngår trange korridorer og trappesjakter med trengsel i.  Med lite forskning på et område, går det an å lene seg litt mot empiri, som betyr erfaring fra virkeligheten.

Interessant nok gikk jeg selv på en 1-10-skole, riktignok het det folkeskole og realskole, men navnet på skoleslagene har liten betydning i denne sammenhengen. Poenget er at de yngste elevene i skolebygningen og skolens svært store uteområde var 7 år, barn født sent på året, kun 6 og et halvt. De eldste elevene på skolen var 16. Helt til vi var 10-11 år var vi redde for de store elevene. De ble av oss regnet som voksne og sterke, og de yndet å dytte oss i trappegangene eller ta luene våre og springe av gårde med dem eller kaste dem opp i takrennene.  Ledelsen ved skolen prøvde å gjøre noe med dette, ved å lage ulike ringetider for de ulike skoleslagene, men dette ble skrinlagt etter kort stund, både på grunn av uroen det skapte og på grunn av  at det ga dårlig utnyttelse av gymsal og andre spesialrom.

I 13 år var jeg lærer på Rødsberg Ungdomsskole. Ofte så vi at elever som kom fra to eller tre ulike barneskoler trengte en ny start. Kanskje er man stemplet som klassens urokråke, kanskje spiller andre ting inn. En ny start det året man fyller 13, med nye klassekamerater og et nytt miljø, kan være viktig for å finne ut litt mer om seg selv og hvem man ønsker å være.

I sommer er det 25 år siden jeg ble ansatt som lærerutdanner ved Høgskolen i Østfold. Rødsberg Ungdomsskole er en av våre partnerskapsskoler, og gjennom noen år nå har jeg vært høgskolens hovedkontakt inn mot nettopp denne skolen. Dette innebærer at jeg deltar på studentenes skoleovertakelse i september hvert år, sammen med PPU-studentene. I tillegg har jeg et ekstra  ansvar for å følge opp studenter som har sine praksisperioder ved Rødsberg. Jeg kjenner lærerne, skoleledelsen  og miljøet på Rødsberg Ungdomsskole svært godt. Det er for meg fullstendig uforståelig at Halden kommune ikke ønsker å bevare denne gode skolen som egen skole , men isteden ønsker å stue sammen barn på femogethalvt år sammen med sekstenåringer og alle aldersgrupper derimellom. Ja, jeg skriver stue sammen. De nye utearealene på nye Os skole innbyr uansett i liten grad til fysisk aktivitet, noe alle vet er en forutsetning for god læring.

Høyre, et konservativt parti, heter det. Konservativisme, fra latin conservare,  betyr å ta vare på og bevare. Ta vare på og bevare og utvikle i en positiv retning. I disse dager vil altså ikke Høyre ta vare på verken kommunegrenser, fylkesgrenser eller to skoleslag som fungerer utmerket hver for seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags