Halden - hvor står vi?

2017: Hvor står Halden i 2017? spør Ole Richard Holm-Olsen i dette innlegget.

2017: Hvor står Halden i 2017? spør Ole Richard Holm-Olsen i dette innlegget.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerJeg har alltid oppfattet meg selv som verdikonservativ, og mener at man generelt skal være forsiktig når man forsøker endre ting. Uttrykket «if it ain`t broke – don`t fix it», har mye for seg.

I Halden har vi fått et pålegg av staten: Kommunen skal gå med overskudd, og kommunen skal gå med så mye i overskudd at det akkumulerte underskuddet («Robek-gjelda») kan avskrives/nedbetales. Det er ikke slik at kommunen er ødelagt – men det er samtidig klart at endringer må gjøres.

Vi gikk med drøye 50 millioner i overskudd i 2016 – noe som selvsagt er bra. Likevel skriver fylkesmannen ganske kjølig når budsjettet for 2017 ble godkjent (kommunestyret RS 2017/4): … «i den sammenheng er det positivt at man har oppnådd en betydelig resultatmessig bedring i 2014, 2015 og 2016. Imidlertid er det fortsatt nødvendig å gjennomføre reelle og vesentlige driftskutt».

I klartekst betyr det: Fint, dere er kommet godt i gang, men driften må fortsatt ned. Fylkesmannen ber oss ikke bare om å gå med større varig overskudd – fylkesmannen ber oss spesifikt om å kutte i kostnadene. I en slik situasjon skal man tenke seg meget nøye om før man velger å fatte vedtak om å bruke penger.

For meg er bygging av hall et økonomisk virkemiddel og forhandlingskort for å øke mulighetene for å få bygget en skole i sentrum. Byens behov for idrettsanlegg, er underordnet vårt behov for skoler og helsebygninger. Derfor har vi ikke fattet vedtak om bygging av noen konkret hall – vi avventer og ser hva som er nødvendig for å få bygget skole.

Når det gjelder Tistedalshallen, så underkommuniseres det ganske kraftig at kommunen i praksis bes om å betale 18 millioner som ren subsidiering til en privateid hall, som kommunen deretter skal leie til bruk for gymnastikk for Tistedal skole.

Jeg vil gjerne bidra til at TTIF får bygge en hall, men det er etter mitt skjønn ikke riktig at vi skal ta 18 millioner fra Halden kommune, gi disse pengene til private – samtidig som vi ber administrasjonen om å kutte driften i kommunen. Vi kan ikke gi 18 millioner til en hall i Tistedal, uten samtidig å ta 18 millioner fra et annet sted. Det er ganske grunnleggende økonomiforståelse: Man kan ikke bruke penger som man ikke har disponibelt – og pengene kan kun brukes en gang.

Svømmehall er lovpålagt. For meg personlig fremstår det som at det er det private initiativet som har det beste og lettest forståelige grunnlagsmaterialet – i tillegg kan en slik hall brukes til lovpålagt opplæring i grunnskolen. Samtidig innser jeg at det pt. ikke vil øke sjansen for å bygge skole om vi investerer i svømmehall – derfor er dette ikke noe som det er politiske vedtak om utredning av. Det kan endre seg.

Sentrumsplanen er vedtatt. Noen justeringer er gjort i det forslaget som forrige kommunestyre hadde til behandling. Høyre la mye vekt på at vi skulle forsøke nærme oss Arbeiderpartiets ønsker ved å ha en tilleggsutredning fra juni 2016 til august 2016. Utredningen tok en del lenger tid enn forutsatt i formannskapets vedtak, og da vi hadde den til behandling i oktober 2016, var ikke saksfremlegget intuitivt å lese.

Så kom det en god del høringsinnspill, hvor jeg for min del vil fremheve SG arkitektene og Ingeniørfirma Knobel, som hadde innspill som også resulterte i justeringer. Jeg mener ikke at vi har vedtatt en optimal sentrumsplan – men vi har en sentrumsplan som det er mulig å arbeide ut fra.

Jeg er helt sikker på at det er svakheter i planen, som vil bli utnyttet av enkelte. Det er styrker i den, som nok er uønsket av noen. I neste planperiode vil den mest sannsynlig rulleres, og noen av svakhetene justeres. Det vi likevel slipper, er ytterligere usikkerhet om den skal vedtas, eller om vi skal begynne på nytt. Noen ganger er det bedre å vedta det som er passe bra, i stedet for å vente til man en gang i fremtiden klarer å skaffe det optimale. Slik ble det etter mitt syn med sentrumsplanen.

Hvem ville tro at Høyre skulle velge økt eiendomsskatt?

Vel – vi gikk i Halden åpent til valg på at vi var villige til å øke eiendomsskatten, dersom kommunens økonomi var tilstrekkelig i balanse. Dette da for å korte ned tiden i Robek. Forskjellen på oss og Arbeiderpartiet er at de ville sette eiendomsskatten direkte inn i driften, det vil si bruke den opp – mens vi setter den av i fond.

For ordens skyld: Å sette av i fond, betyr ikke at pengene står på konto, men at de i budsjett og regnskap ikke er disponible til bruk – i praksis: Vi reduserer den kortvarige gjelden tilsvarende merinntekten vi får fra eiendomsskatten.

I en privatøkonomi ville man kunne synliggjort det slik: Vi bruker eiendomsskatten til å nedbetale forbrukslånene med høy rente. Slik sett er dette beviselig et spleiselag. Dersom vi beholder økt eiendomsskatt også i 2018, så vil vi i praksis ha redusert tiden i Robek med ett år. Ett år hvor vi har 45 millioner ekstra frie midler disponibelt i kommunen – etter at vi har redusert eiendomsskatten til gammelt nivå.

Jeg mener – med styrke – at vi skal være stolte av at vi økte eiendomsskatten. Og vi skal være stolte når vi reduserer den igjen. Det er 45 millioner som skole, helse og administrasjonen for øvrig slipper å spare.

Hvordan er det å jobbe for Halden kommune? Det må være slitsomt, stressende og til en viss grad fylt med usikkerhet. Det blir kanskje ikke lettere i 2017 eller 2018. Vi gikk med et ekstraordinært godt overskudd i 2016. Men et varig resultat er det ikke. Det må fortsatt gjøres endringer i kommunen for å sørge for at vi har et varig, tilstrekkelig solid overskudd vært år.

Selv om opposisjonspartiene fortsetter å anklage oss for å være kalde, ser jeg ikke alternativ til å fremheve: Dette er den medisinen vi må ta. Det er dette som må til, for at Halden skal overleve som selvstendig by. Det gjør vondt, det går sakte fremover, men det virker.

Vi vet dette er vanskelige tider. Vi beklager at det er nødvendig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags