«Fake news» – eller virkelighet?

ARTIKKELFORFATTER: Oddvar Rakeng.

ARTIKKELFORFATTER: Oddvar Rakeng.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

INNHOGGDa jeg nylig leste kulturjournalist-kollega Tom Skjeklesæther i HA vedrørende en bok om norske popartister og deres sangtekster, trodde jeg umiddelbart at det dreide seg om «Fake news». Uansett dokumenterer artikkelen at det ikke på langt nær er nok å være ansatt i NRK som bevis på kvalitet.

Forfatteren av boka «For mange tommeltotter», Sigmund Falch, har satt seg som mål å avsløre uheldig bildebruk i et knippe tekster fra kjente artister som Henning Kvitnes, Bjørn Eidsvåg, Bertine Zetlitz blant andre. Falch utnevner seg som hjelpekorps for de stakkars radiolytterne som kan få vanskeligheter når de blir utsatt for vriene tekster. Det er det motsatte av det den danske universitetslektor Erling Nielsen framførte i NRKs svart-hvite TV-periode. Han påpekte det rene nonsens i poptekster den gang.

Som eksempel omtaler Falch den stilsikre tekstforfatter og låtskriver Henning Kvitnes` vise, hvor det blant annet heter «Som to satellitter på hver vår vei». Av dette trekker tekstanalytikeren den slutning at hovedpersonene i visa har vært ute i rommet. (Uthevet av undertegnede). En kan spørre hvordan det er mulig å spore av slik?

Imidlertid topper det seg skikkelig når Falch stiller opp på lanseringen av sin bok med en romfysiker ved navn Andreas Wahl, som har til oppgave – sitat : «å tydeliggjøre hvor utfordrende det er i slike sammenhenger». Altså at Henning Kvitnes slett ikke har noen erfaring fra verdensrommet, men til nød utsikt til noen perlemorskyer over sin hjemby Halden.

Det er særlig tre bildebruk-områder som kan skape vansker for lytterne: Fugler, trær og verdensrommet.

Metafor er et begrep som Sigmund Falch tydeligvis har gått glipp av. Det er betenkelig, ettersom hans daglige arbeid i NRK også skal omfatte manusarbeid. Det skal ikke store tankeeksperimentet til for å bli lettere skremt av de konsekvenser hans teorier ville medføre. Eksempelvis skulle det tatt seg ut om eminente lyrikere som Astrid Hjertenæs Andersen, Stein Mehren, Rolf Jacobsen. Hans Børli eller Alf Prøysen hadde kommet trekkende med forskere ved sine boklanseringer.

Rolf Jacobsen skriver da vitterlig noe slikt et sted i diktet «Landskap med gravemaskiner»: De spiser av skogene mine. Falch vil da trolig betvile dette, og tilkalle mediekontakten i Norske Maskinentreprenørers Landsforbund og en ernæringskonsulent for å få bekreftet at gravemaskiner slett ikke kan spise!

Hos Astrid Hjertenæs Andersen heter det: Slik som hester står i regnet.

Det er selvsagt ikke bra for dyrehelsa, men jeg betviler at lyrikeren og hennes forlag engasjerte en veterinær for sikkerhets skyld.

Eller Lars Vivelids strofe i «Det gjeng ein beinveg»:

Det gjeng ein beinveg til armodsland

der ingen fær nok til å mette

men den vegen dei fleste gjeng

til svolten ingen kan stette.

Statens vegvesen kjenner neppe til denne veien lyriker Vivelid nevner, og kan følgelig ikke gå god for den. Eksemplene kan bli mange hvis vi skulle fortsette denne kavalkaden av metaforiske rikdommer. Vi hører gapskratten oppe fra Præstvegen og i Åsmarka hvis de fikk høre at deres egen Alf Prøysen måtte ha med seg Snekkersvekara for å bekrefte at stegan i en av den folkelige skaldens viser virkelig var ødelagt av råte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags