Bør staten redde Norske Skog?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevNorske Skog Saugbrugs er i en utfordrende finansiell situasjon. Et lokalt engasjement i en sak som gjelder fremtidig skjebne for en av våre viktigste lokalbedrifter er naturlig og bra. Jeg registrerer at noen av våre folkevalgte er redde for en eventuell konkurs og mener at Staten må redde Norske Skog.

En konkursbeskyttelse for et selskap med positiv drift kan imidlertid være den beste løsningen, og er absolutt ikke ensbetydende med nedleggelse, som jeg vil utdype mer i artikkelen nedenfor.

Les andre innlegg om den økonomiske situasjonen i Norske Skog her!

Jeg mener at Halden kommune vil stå sterkest gjennom å garantere for fortsatt optimale og fair rammebetingelser, ikke gjennom å rope på almisser fra staten. Diskusjoner om eierforhold og kapitalstruktur er en sak som må håndteres av styret i samråd med de største eierne.

Jeg opplever også at selskapets ledelse og tillitsvalgte har gitt et klart uttrykk om at de ikke hverken ønsker eller trenger statlig finansiell støtte, men at det beste bidraget fra Halden kommune vil være garantier om ytterligere forbedring av infrastruktur innen vei og varedistribusjon, samt effektivisering av prosesser knyttet til nye reguleringer og miljøtiltak.

Arbeidsplasser i dette omfanget er selvsagt viktig aspekt for samfunnet totalt sett, spesielt i lokalsamfunn som Halden. Dette er nok også årsaken til at regjeringen har åpnet for diskusjon om «krisehjelp». Men staten kan etter min oppfatning ikke gjøre noen unntak for norske virksomheter som har vært for offensive i internasjonal ekspansjon, og pådratt seg en gjeldsbyrde de ikke evner å betjene. Dette gjelder enten slik støtte kommer i form av subsidier, gjeldssanering eller gunstige rentevilkår. Det gir en særs uheldig signaleffekt til andre aktører i et konkurranseutsatt marked, og et prinsipp jeg opplever at det er ganske bred politisk enighet om.

Et eventuelt statlig engasjement er dessuten komplisert opp mot EØS og ESA-regelverket. Papirproduksjon og produktutvikling innen trevirke er ikke et mer statlig anliggende enn annen konkurranseutsatt produksjon med store norske operasjoner, enten de er i Halden eller andre plasser i Norge.

Staten som aktiv eller passiv eier innen treforedling, er neppe heller en bedre garanti for fremtidig innovasjon og nyskapning enn langsiktige private eiere, enten private eiere eller ulike typer av fond.

En eventuell konkurs i Norske Skog er ikke ensbetydende med nedleggelse slik mange åpenbart frykter. I et selskap med positiv drift, men tung gjeldsbyrde vil en godt planlagt konkurs med stor sannsynlighet innebære en finansiell restrukturering. Dagens eiere og kreditorer må tåle tap, slik risikoen i investormarkedet skal og må fungere. I dagens situasjon vil dette trolig være den mest gunstige løsningen for selskapet. Resultatet blir en styrking av balansen, med mindre gjeld og dermed økt løftekraft for investeringer innen nye produktområder og produktlinjer. Vi får håpe at dette også blir resultatet av den pågående og krevende prosessen, og at selskapet kommer til enighet med kreditorene innen fristen den 11. august.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags