Minneord om Per Oddvar Jacobsen

ET STILLFERDIG MIDTPUNKT: – Kunnskapsrik var han, og det han leverte til enhver anledning, var preget av kvalitet og grundige forberedelser. Per var en god historieforteller i hyggelig lag, og historiene kom ofte fra “Tisdær`n”. 
Han var alltid et midtpunkt, men han var det på en lun og stillfaren måte, skriver Per Oddvar Jacobsens gode venner i dette minneordet.

ET STILLFERDIG MIDTPUNKT: – Kunnskapsrik var han, og det han leverte til enhver anledning, var preget av kvalitet og grundige forberedelser. Per var en god historieforteller i hyggelig lag, og historiene kom ofte fra “Tisdær`n”. Han var alltid et midtpunkt, men han var det på en lun og stillfaren måte, skriver Per Oddvar Jacobsens gode venner i dette minneordet. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerDet ufattelige har skjedd. Vår gode venn Per døde brått og uventet lørdag 14. november. Det har blitt et enormt tomrom i venneflokken.

Vi kjenner oss nesten ordløse når vi skal beskrive den ordets mester vi har mistet.

Mange av oss har hatt et nært forhold til Per siden 1960-70-tallet. Det er en helstøpt, klok og engasjert venn vi tar farvel med, et raust og ansvarsfullt menneske.

Kunnskapsrik var han, og det han leverte til enhver anledning, var preget av kvalitet og grundige forberedelser. Per var en god historieforteller i hyggelig lag, og historiene kom ofte fra “Tisdær`n”.

Han var alltid et midtpunkt, men han var det på en lun og stillfaren måte.

Per var en solid familiemann, med Torill alltid ved sin side og barnebarna i sentrum. Han trivdes svært godt på sitt “Bekkeland” ved Femsjøen.

Her hadde forfedrene gått foran. Han kjente historien, og her hadde han røtter. Her hadde han sin kjøkkenhage og sine vedstabler, og her ville han være.

Utallige ganger har vi og våre barn blitt invitert til Torill og Per til feiringer, juletrefester og “pepperkakehusknusefester”, og senere i livet til hummerlag, gourmetmiddager og uformelle samlinger. De har alltid vært et strålende vertskap.

Per elsket naturen, sjøen, havet. Han trivdes like godt i Ertemarka som i norske fjell, like godt i Lofoten som ved strendene på Saltø.

Sommerdrømmen var en tur med snekka til Koster-arkipelet eller lenger nedover Bohuslänkysten. Mange av oss fikk følge ham og Torill på slike turer.

Per tok tidlig et aktivt kristent standpunkt for livet, og her sto han klippefast, men han var aldri påtrengende.

Han var kulturformidler langt utover vennekretsen. Generasjoner av haldensere vil huske ham som en dyktig, samvittighetsfull og omsorgsfull lærer på videregående skole.

Vi – vennene – takker for fine samtaler og for gode teater- og konsertopplevelser sammen med Torill og Per.

Per har også betydd mye for våre barn. Han fulgte dem med stor interesse, og en samtale med Per vakte alltid begeistring.

De siste minnene vi sitter igjen med, har vi fra et selskap en uke før han døde.

Der holdt han en av sine meget vel gjennomarbeidede taler. Han siterte fra Håvamål – ord om vennskap. De ordene vil vi gjøre til våre når vi nå takker ham for en lang og god reise:

Veit du ein ven
som vel du trur,
og du hjå honom fagnad vil få:
Gjev han heile din hug
og gåva ei spar,
far og finn han ofte.

Han var kulturformidler langt utover vennekretsen. Generasjoner av haldensere vil huske ham som en dyktig, samvittighetsfull og omsorgsfull lærer på videregående skole.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags