Thomas Lilleby må kjenne både meg og vår lille by veldig dårlig, siden han tar meg for å være en politiker! Skjønt, hvorfor skulle han kjenne meg ... derimot ... sin by bør han kjenne litt bedre ved neste korsvei, tenker jeg.

Det skal innrømmes: torsdag 1. januar sjekket jeg ut hvem som satti Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur i Halden, for det var ukjent for meg frem til da. Men jeg tenkte etter å ha lest artikkelen om tildeling av kulturmidler i HA ... at du verden, hvem snur på Rådmannens innstilling ... for sånt liker jeg. enten det gjelder andedammen vår eller Fylkesrådmannens innstilling i forhold til kreative fag ved Halden vgs (en politisk snuoperasjon som HA jo applauderte varmt bare dager i forkant).

Grunnen til at jeg reagerer positivt på noe som blir snudd om på, er at det som regel betyr at noen har tenkt og ment noe og ikke bare nikket på hodet og banket en sak igjennom. Det betyr at politikerne fremdeles kan påvirke administrative forslag. Og gudskjelov for det – for hva skal vi ellers med stemmeretten og et demokrati? Men ting og tang må gå rett for seg – selvfølgelig!

Jeg fortsetter gjerne med flere innrømmelser:

  • Ja, jeg har en onkel som er aktiv i Venstre – Sverre heter han.
  • Ja, jeg har en annen onkel som var aktiv i Høyre – men nå i KrF – Arild heter han.
  • Ja, jeg har i hine hårde dager vært sekretær i Unge Høyre – det var alltid så hyggelige fester der!
  • Ja, jeg har selv en gang i verden, blitt bedt om å stå på lista til Håkon Stang og Miljøpartiet De Grønne, for jeg liker jo trær og natur og tremenning Håkon var ikke alltid like lett å komme unna.
  • Ja, jeg har hatt en ungdomskjæreste i Rødt – Jan-Erik heter han – en trivelig kar!

Arbeiderpartiet ville gjerne ha meg på listen sin en gang i verden – sånn er det med den saken. Skinnet kan bedra, vet vi alt om nå ...

Husker også da Bjørn Gulbrandsen ringte og gjerne ville ha meg med på lista til SV. Jeg takket høflig nei til tilbudet, men har alltid vært svak for Berge Furre, fra studietida i Bergen på 70-tallet, hvor både Frank Årebrot og unge og lovende student Steinfeld buldret i gangene.

Det var også hyggelig da Per Magnus Sandsmark spurte om jeg ville stå på lista til Venstre i 2011 – for 7 år siden (trur eg det var). Jeg takket nei ... men etter en del flere telefoner fra Per Magnus, sa jeg OK ... men på en betingelse: at jeg ble plassert så langt ned på lista at jeg aldri behøvde å være politiker på noe vis. Det løftet holdt han. Og grunnen til at jeg sa ja? Jo, fordi Per Magnus var over gjennomsnittet bibliotekinteressert og han sloss med nebb og klør for blant annet skolebibliotekets posisjon og utvikling! «Pay it forward», kalles det.

Les også

To ganger har Venstres utvalgsleder foreslått å gi ekstra penger til partikollegaens prosjekter – kan ende i kontrollutvalget

Ja, jeg har meninger og er samfunnsengasjert og kulturinteressert ikke minst, elsker livet, dansen, musikken og de skrå bredder (både i det offentlig og det private rom)! Og ja, jeg er sikkert mye rart – men kall meg aldri en politiker! Der går streken ... for en politiker blir fort sittende fast, og det liker jeg dårlig å bli!

Å være en potet derimot, gjerne varm; se, det er en helt annen sak!