- Vi voksne skal være snille, ikke bare til jul

Liv Anne Fossbråten

ALDER: 64.

YRKE: Førstelektor ved Høgskolen i Østfold. BOSTED: Tistedal.

BAKGRUNN: Skuespiller og lærerutdannet. Mange års studier i drama og teater og hovedfag i teatervitenskap. Komiker med egne standupshow.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

Få HA+ i to måneder for 99 kroner!

MITT ÅRSlik pleier julenissen å spørre den ene gangen i året han dukker opp med sekken full av gaver. La meg snu på det. Er det noen snille voksne her? Verden trenger snille voksne!

Året 2016 har vært et år fylt av krig, terror og konflikt, uforståelig valg av amerikansk president, underlige, navlebeskuende politiske avgjørelser i flere leiere, voksne som påfører barn livsvarige lidelser.

Hvordan har det seg at ordet SNILL nesten er gått ut av språket, eller i verste fall brukes som synonym for «naiv». Jeg googlet ordet snill og fikk opp mange forklaringer fra ulike kilder, et felles forklaringsord var «god». «Snill og god,» det motsatte er «slem og ond». Det ville ikke være pent av meg å karakterisere noen som «slem og ond». Det ville ikke være snilt. Tja, jeg kjenner vel kun tre personer som har gjort direkte onde ting mot meg personlig. Også de personene er sikkert snille mot noen andre de kjenner. Nei, mer vanlig enn å være slem og ond er det vel å være likegyldig.

I et intervju i Aftenposten for noen måneder siden tok journalisten utgangspunkt i uttrykket; «Det er tanken som teller.» Hun problematiserte uttrykket og spurte om det egentlig ER tanken som teller. Hun spurte om den gode tanken på at jeg egentlig skulle ha ... , hjelper den mottakeren som ikke får en hjelp eller en gave noen altså hadde tenkt å gi hvis bare, hvis bare.

I det samme intervjuet dukker en besnærende tanke opp. Professor Einhorn sier at det å omsette en tanke om å gjøre godt mot noen til en reel handling, gjør noe godt for den som utfører handlingen. Dette kan man se på aktivitetene i enkelte sentra i hjernen. Med andre ord: Det er ikke innbilning at det kjennes godt å gjøre noe godt for noen, og det er ikke å skaffe seg god samvittighet heller, det er en reell glede. Denne forskningen gir meg ny innsikt om hvorfor jeg blir så glad når den siste julegjesten kjøres hjem en times tid før julaften går over i 1. juledag. Da har vi feiret julekveld med nesten hundre gjester fra mange land. Vi feirer julaften MED deltakerne, ikke FOR dem. En eksnarkoman jeg spiste riskremen sammen med for noen år siden, sa : « Jasså, du jobber på lærerskolen, også har du ikke noe annet sted å feire jul enn her du heller.» Så godt, tenkte jeg, at skillet mellom oss og dem ikke er der. At vi bare er vi, sammen.

Jeg sitter og ser på en oppslagstavle med verdifulle små lapper på. «God jul, snille mammaen min», har datteren min skrevet på en tilogfra-lapp et år. Mange brev og bilder er blitt borte, men noen har jeg heldigvis fortsatt. Tenk å få bli kalt SNILL.

Sist sommer var jeg på klassefest på mitt hjemsted Vikersund. En gråhåret liten mann kom bort til meg og presenterte seg. Det var nøyaktig 50 år siden jeg hadde sett ham, den gangen var han et barn med rødt hår og ikke noe skjegg. Vi snakket lenge sammen den kvelden, og han fortalte meg hvor snill min far hadde vært mot ham gjennom hele hans skolegang. Far hadde kjørt ham til og fra noen viktige sykebesøk, han hadde sponset ham med penger til skoleturer etc. Ei jente fra samme kull fortalte ivrig om min mor som hadde sørget for at hun hadde velfylt kakaotermos og god matpakke på skiturer, og hele tiden hadde moren min smuglet dette av sted så ingen skulle vite det. FOR et ettermæle! De var hjelpsomme og snille, i det skjulte.

Etter en tøff slåsskamp med en venninne da vi begge var 7 år, ryddet hennes far opp i det hele ved at både hun og jeg måtte skrive «Jeg skal være snill. « 100 ganger på et ark. Det tok lang tid, og da vi var ferdige, hadde vi glemt hva vi hadde vært uenige om. Ikke en barneoppdragelse å anbefale, akkurat, men jammen skal jeg skrive det én gang på en stor lapp og henge det på oppslagstavla mi:

Vi voksne skal være snille, ikke bare til jul.

Artikkeltags