Liv Anne Fossbråten:– Vi som går imot riving av skolebygningen på Os, er ikke en gjeng sidrompa gamlinger som ikke forstår noenting

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Enkel analyse av Kjøges leder i HA, fredag 26.juli:

Jeg vet ikke om Kjøge er skolert innen Aristoteles retorikkteorier ( fra ca 330 f.Kr). Kanskje har han bare naturtalent for å bruke de argumantasjonsteknikkene Aristoteles beskriver i boka Rethorica. Straks jeg hadde lest lederen i fredagens avis, slo det meg hvor gjennomført HAs redaktør spiller på de tre kjente elementene fra overtalelseskunsten: ethos, pathos og logos.

Begrepet ethos handler om å gi utsagnene autoritet. Med andre ord; rent implisitt antyder man at dette har jeg greie på, fordi jeg er den jeg er. Denne slags forståsegpå-teknikk går ut på å fordumme de som ikke er enig med avsenderen. Kjøge omtaler de som vil bevare Os skole, dvs fornye den uten å rive, som en "seniorklubb" som protesterer høyt, selv om mange av oss vet at også mange unge er imot totalrivingen. Videre deler han som kjent mening med ordføreren, noe han også trekker inn i lederen som en slags sannhetsgaranti i lederens første setning.

Pathos handler om å spille på følelser. Kjøge bruker uttrykk som "fundamentalistisk " om de som ikke er enige med ham. Dermed spiller han på leserens følelser. Fundamentalister har vi lært at vi bør være redde for og ta avstand fra. Uttrykket "Nei-brøl" vekker vel heller ingen positive følelser hos avisleseren. Kjøge skriver videre at motstanderne av riving av Os skole har en "nei-volumknapp" som ble skrudd opp et par hakk ekstra da planene for utbygging på Grønland kom. Nå, skriver Kjøge, står denne "nei-volumknappen" på rødt og dirrer. Her spiller han ikke bare på folks følelser, men på en av de verste sådanne, nemlig frykt. Assosiasjonen til røde knapper som noen gale maktpersoner kan trykke på, er klar. Sannheten er jo at de/vi som så skulle inneha denne "nei-knappen" ikke har noen makt i det hele tatt, den har vi jo gitt til politikerne, dem vi stemte på for fire år siden.

Av begrepet logos har vi utledet ordet logisk. Med andre ord, det er logisk at ting er slik og slik, nærmest en selvfølge som selv de dummeste av oss lesere bare MÅ være enige i, bare vi hadde evnet å forstå mer.  Her er det bare å plukke sitater fra Kjøges leder. Han trekker konklusjoner som at " Resultatet kan fort bli at ingen tør å foreslå noe nytt i sentrum." Videre: " Det dør flere enn det blir født." Videre: " Vi kommer til å bli totalt avhengige av å gjøre det attraktivt å flytte hit. For å få til det, holder det ikke bare med å kunne tilby jobber som folk utenfor byen ønsker seg. Vi må også tilby boliger. Det har de skjønt i Fredrikstad, og det har ordføreren fått øynene opp for. " Igjen et forsøk på å vise at de som ikke ønsker å rive gamle Os skole, ikke kan ha forstått sunn fornuft og logisk sammenheng.

Her er det fristende å påpeke en logisk brist: Destruksjonen av gamle Os skole og bygging av en ny, gir vel strengt tatt ikke flere boliger i sentrum enn restaurering og ombygging av den gamle bygningen vil gjøre? Med mindre man her innkalkulerer salg av Rødsberg til eiendomsutviklere, noe ingen hittil har villet bekrefte, meg bekjent.

Det grenser til det tragikomiske at Kjøge kaller sin leder "Bevaring og utvikling" og sier " I våre øyne er det fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig." Ja, Kjøge, det er nettopp det motstanderne av riving av Os mener også. Vi mener at Os skole kan bevares samtidig som man utvikler en god sentrumsskole. Det finnes andre steder å bygge ny barneskole for byens barn på . Det samme gjelder idrettshall. Så kan man  la Rødsberg fortsatt være bykjernens ungdomsskole. Det finnes ombyggings - og restaureringsmuligheter for Os og Rødsberg, det har arkitekter og skolefolk pekt på. Det går an å bevare og utvikle samtidig. Det finnes det mange eksempler på i andre byer. Det er jo blitt populært å se til andre byer i det siste, har jeg notert meg.

Vi som går imot riving av skolebygningen på Os, er ikke en gjeng sidrompa gamlinger som ikke forstår noenting. Med fare for å virke arrogant, vil jeg heller si at vi innehar en betydelig kulturell kapital, som Pierre Boudieu kaller det. Han er heller ingen nedstøva, gammel hvemsomhelst, men en anerkjent fransk sosiolog og antroplog som helt til sin død så sent som i 2002 beskrev valgene folk gjør på vegne av seg selv og ikke minst på vegen av andre, som basert på de verdigrunnlagene man har. Hva er verdt å ta vare på innen kunnskap, ideer, språk, kultur? (og i kultur inngår arkitektur som et betydelig element) Hvilke valg gjør vi ut fra den kulturelle kapitalen vi innehar? Hvilke aktiva har enkeltpersoner og samfunn i form av kulturell kapital? Hva kan økonomisk kapital bidra med? Når og hvordan får man kulturell kapital og økonomisk kapital til å jobbe sammen og se i samme retning?

Kulturell kapital står i nær tilknytning til dannelsesbegrepet, et begrep som vektlegges sterkt i dagens skolesystem. Elever fra 6 år til studenter i siste del av sin universitetsutdanning, alle møter de på dannelsesteorier og dannelsesbegreper. Sentralt i dette står respekt, det å kunne se og til og med respektere at andre mennesker har andre meninger enn en selv. Jeg skal derfor avslutte denne teksten med å si at jeg aksepterer og respekterer at det finnes svært ulike syn på hva som er best for byutviklingen i Halden. La oss slutte å kalle meningsmotstandere for negative ting og tillegge dem motiver de ikke kunne drømme om å ha. Ingen som gidder å engasjere seg for sentrumsutviklingen og bruke tid og krefter på å fremme sitt syn, gjør dette for å få Halden til å bli en så dårlig by som mulig å bo i. Alle gjør det ut fra en overbevisning om at dette er den beste løsningen, nettopp for barna og framtidige generasjoner. Derfor burde alle være glade for at mange innbyggere er engasjerte, istedenfor å ergre seg over det.

Som lærerutdanner underviser jeg blant annet i et kunnskapsområde som heter kunst, kultur og kreativitet. Viktig innen dette er kommunikasjon og estetiske uttrykksmåter. I denne forbindelse har jeg oppdaget at iflg fagfornyelsen som nå blir gjeldende, skal elever allerede fra 1.klasse studere arkitekturen i nærområdet sitt, (se UDIRs nettside om fagfornyelsen, se elever og arkitektur, stikkord: arkitekturvandring) Heldige er de barna som får vokse opp i byer med mange arkitektur-perler.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken