De siste to og et halvt årene er 25 tilfeller av voldtekt blitt anmeldt til politiet i Halden. Bare ett av dem havnet i rettssalen. Alle de 24 andre ble henlagt av politiet. 14 etter bevisets stilling, 5 fordi intet straffbart forhold kunne bevises, 4 grunnet manglende opplysninger om gjerningsperson og 1 som åpenbart grunnløs.

Dette er nedslående tall på flere måter. Først og fremst for kvinnene som opplevde marerittet med å ha blitt voldtatt. Men også nedslående med tanke på alle gjerningsmennene som går fri. At så mange alvorlige voldsepisoder får gå upåaktet hen sender et svært dårlig signal ut i samfunnet; hvis du voldtar, er det minimale muligheter for at du faktisk blir dømt for det.

Det er forståelig at det er strenge krav for påtale i denne type saker. Og det er forståelig at det er vanskelig å finne tilstrekkelig bevis i en handling ingen har vært vitne til. Men vi kan ikke leve med at det nærmest skal være fritt fram for gjerningspersoner å utføre en slik motbydelig handling. Det var sterkt å lese «Mariannes» historie i mandagens HA. Hun kom ingen vei rettslig sett, fikk alvorlige psykiske problemer fordi hun stadig traff på de to mennene som hadde forgrepet seg på henne. Til sist nærmest flyktet hun fra sin egen hjemby Halden. Hun følte hun ikke hadde noe valg.

Seksuelle overgrep mot kvinner har vært et stort tema i samfunnsdebatten i Norge. Særlig etter #metoo-kampanjen. Rene voldtekter er enda mer alvorlig. De nedslående tallene er uakseptable og sender svært dårlige signaler ut i samfunnet. Kvinner må være ekstra vaktsomme og ta sine forholdsregler, og menn med manglende atferdskontroll må skjerpe seg. Dette er rett og slett trist for vårt moderne, norske samfunn, og er heller ikke en moderne rettsstat verdig. Det kan være nyttig med en ny debatt juridisk debatt om voldtekt i Norge.